Tallet som rådmann Roy-Bjarne Hemmingsen i Roan har å forholde seg til er 1 981 000 i Kostra. Kolonnen det siktes til er den som kalles «finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter – grunnlagsdata, Ureviderte tall per 15.03.2017», Roan og Osen er de eneste kommunene på Fosen som er i samme KOSTRA-gruppe. De ligger i gruppe 5.
Forbruket
Her har SSB oppført at Roan har 1981000 på posten som kalles «Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet».
– Dette er feil i henhold til de tallene som jeg har fått oppgitt. Det riktige skal være 1 020 000 kroner, sier Hemmingsen.
Rådmannen legger likevel ikke skjul på at han er fornøyd med den snuoperasjonen som kommunen har vært gjennom.
– Vi kommer oss ut av ROBEK. Det ser det ut til at vi klarer ett år før tida, sier Hemmingsen.
Han mener det blåser en optimismens vind over Roan for tida med etablering av nye arbeidsplasser og nybygging av boliger. Administrasjonen i Roan har foreslått at mindreforbruket blir satt av til disposisjonsfond.
Usikre tall
Leksvik er den eneste kommunen i SSB sin oversikt som ligger på minussida. Kommunen, som tilhører gruppe 4, har ifølge disse SSB-tallene et minus i regnskapet for 2016 på 4 642 000 kroner.
Ifølge økonomisjef Karsten Bergersen er dette tallet helt feil.
– Det har vært litt fram og tilbake. Ifølge de siste beregningene skal vi ha hatt et lite mindreforbruk på 282 000 kroner i fjoråret, sier Bergersen. Han sier de også har budsjettert med avsetting til disposisjonsfond.
– Tallene vil nok komme rett når de siste tallene er sendt, sier Bergersen.
Stø kurs
En fosenkommune som har måttet ta en del støyter de siste åra er Bjugn, men der skal det ha blitt husholdet bra med midlene. Kommune har i likhet med Roan innført eiendomsskatt for å få kommunen ut av ROBEK-lista. Kommunen, som ligger i gruppe 2, kunne tegne seg for et mindreforbruk på 6218 000 kroner i fjor. Økonomisjef Geir Aune sier det mellom annet er eiendomsskatt, ekstra skatteinntekter og kostnadsreduksjoner som gjør at de har kommet så godt ut av det. Refusjoner til ekstra krevende brukere ble også noe bedre enn det en hadde regnet med.
– Jeg er fornøyd med utviklingen, fastslår økonomisjefen tørt.
Han kan fortelle at også de har greid å finne midler til å sette av på disposisjonsfondet.
Har vekst
Ved siden av Bjugn er Ørland en av kommunene som kan regne med fortsatt vekst i folketallet i åra som kommer. Kommunen i gruppe 8 har ifølge SSB et mindreforbruk i fjor på 5 704 000 kroner. 5,7 millioner kroner et beløp økonomisjef Gaute Krogfjord sier seg godt fornøyd med.
Her har en også foreslått at pengene som er til overs settes av til disposisjonsfond. Kommunen har i løpet av der siste åra snudd et akkumulert underskudd på 14 millioner kroner til overskudd. Til sammen har overskuddet de siste to åra vært på om lag ti millioner. Som vekstkommune med økende folketall kan dessuten Ørland forvente å få tilført ekstra statlige midler.
– Det er alltid lettere å når det er vekst, sier Krogfjord.
Leverer
Økonomisjef Jon Kristian Lomundal i Åfjord kommune overtok stillinga etter Per Johansen når han ble rådmann i 2014. Åfjordingene har i mange år hatt stram husholdning, men i de siste åra har det også vært tunge investeringer. Det gjør at de blant annet ligger forholdsvis høgt i fosensammenheng når det gjelder gjeld per innbygger. Lomundal er likevel ikke urolig.
– Det ville vært verre hvis vi ikke hadde hatt nye skoler, en ny sjukeheim og nye omsorgsboliger, sier økonomisjefen.
Tallet SSB opererer med er 1 262 000 kroner, noe som Lomundal mener ikke ligger fjernt fra sannheten.
Svarte tall
Økonomisjefen i Rissa, Ørjan Dahl leverer et budsjett som går i null. De har hatt noen enheter som har hatt overforbruk, og dessuten har finansinntektene fra fond til kommunen i gruppe 11 vært mindre.
– Der har vi mistet mellom sju og åtte millioner de siste åra. Til gjengjeld har renta vært låg, sier Dahl.
Rissa legger fram regnskapet 4. april.
Osen kommune har i mange år drevet godt og med overskudd. Så også i fjor. Der var tallet 2 100 000 kroner for 2016. Dette er noe rådmann Roar Leirset sier seg godt fornøyd med.
– Det er i tråd med det vi har hatt i alle år. Vi hadde et lite overforbruk på en skole i fjor, ellers er vi forholdsvis nøkterne, sier Leirset.
En annerledes skoledag
Slik berget kommunen overskuddet
- Vi spekulerte veldig lenge