Etter krigen var det rundt 150 fasteboende på Skjervøya, hvor de bebodde øyene er Indre Skjervøy og Yttervåg.
I revers
Tilbudene har siden den tid gått i revers. Skoleåret 2002/2003 ble det siste i skolens historie, postkontoret er borte og i butikken er det tomme hyller.
Da undertegnede sist gjestet øya i 2015, var det 21 fastboende. Postkassene var å finne på veggen i ei vindfull brygge på kaia. Det var den siste møteplassen i det daglige for øyfolket. Men det var den gangen da det.
Grendalaget
– Det var under et møte i Skjævrøya grendalag at tanken om å få til et nytt bygg for postkassene først ble luftet, forteller Per A. Rødøy.
Ballen begynte snart å rulle og et passende stort bygg til en pris av 250.000 kroner ble tegnet.
– Grendalaget bidro med 150.000 kroner. Osen kommune, FosenNamsos Sjø og Marine Harvest har videre gitt støtte til at vi fikk dette til. Fra Posten fikk vi nei på vår forespørsel om en skjerv, men bygg ble det likevel, sier en fornøyd Per A. Rødøy, som er glad for det som er av utvikling.
– Vi har tre kilometer med fylkesvei, og vi er nå den første plassen i fylket til å ha fått på plass LED-lys i gatebelysningen.
«Postsjefen»
Den nye bygget huser altså postkassene, men her er en lygarbenk, stoler, bord og muligheter for å lunke på en kaffetår. På den ene veggen har de fastboende postkassene, på motsatt side henger kassene til de som tilbringer deler av året på Osen-øya. I enden av bygget skal øyas brannutstyr plasseres. I bygget er også øyas ene hjertestarter plassert.
Alle vi snakker med på øya skryter over det nye møteplassen.
– Ble noe helt annet enn det vi hadde før dette, ja, medgir Jakob Jostein Buarø.
Unikt juletilbud i havgapet
Oddveig Skjervø har hovedansvaret for at posten blir fordelt i de ulike kassene.
– Postforsendelsene kommer med MS Osenfjord. Jeg har andre til å vikariere når jeg ikke kan stille, så jeg er ikke helt bundet. Det tar ikke så lange tida denne jobben, og så treffer man andre naboer, framholder Oddveig Skjervø.
– Trekker tilbake
Selv om det ikke er så mange «vinterfora» på to bein, som Rødøy betegner innbyggerne, er det en god del som er på Skjervøya i deler av året. Sommeren er høysesong, men også nå i mars er det byfolk på plass. Pensjonistene Solbjørg og Sturla Fossli er til daglig bosatt i Tronheim. De tilbringer også en god del av tida si i havgapet i Osen.
– Jeg er oppvokst på Skjervøya, og vi trekker stadig tilbake hit. Postgirobygget var en utmerket idé, for det er smått med møteplasser ellers tilbake, sier Solbjørg, som har hentet dagens avis da vi tar turen innom.
– Allsidig natur
På Skjervøya synes man å glede seg stort av det de får til av videreutvikling. Jag, mas og støy virker som noe fjernt. Her kan man høre fuglene synge, sauene breke, vinden suse og sjøen slå inn mot land. Vinterstormene kan rase ubønnhørlig og til tider gjøre samfunnet helt isolert. Men så har man sommerdagene da tida synes å stå helt stille.
– Vi har en allsidig natur. En ornitolog har akkurat drevet med kartlegging av arter, og har bokført nesten 90 her ute. Det er ikke dårlig, skryter Rødøy.
Hard Råkk Kaffe
I tillegg til det nye Postgirobygget, står samme mann bak et sommertilbud som mange setter stor pris på: sommerkiosken Hard Råkk Kaffe Skjærvøya. Den har blitt flyttet over fra den tidligere brygga og i ei gammel strandsitterstue: Tindvik-stua. Om Hard Råkk Kaffe vil forbli der, er i skrivende stund noe usikkert. Postgirobygget vil imidlertid garantert forbli der det ligger.