Vinterjobb i sommersol

Som en del av vinterstaben på Sjømannskirka i Arguineguin må Roar (74) og Karen Marie (73) Sandvik dekke flere roller. Alt fra kontorarbeid til kjøkkentjeneste. Begge er ansatt som vinterassistenter.

TRIVES GODT: Roar og Karen Marie Sandvik stortrives som vinterassistenter ved Sjømannskirka i Arguineguin på Gran Canaria. De har nå vært her i sju sesonger.

Sjømannskirka på Gran Canaria
  • Den største (mest besøkte) av de 29 norske sjømannskirkene rundt omkring i verden. Sju av kirkene ligger i Spania. Derav en på Tenerife og en på Gran Canaria
  • Ligger like ved strandpromenaden i fiskerbyen Arguineguin
  • Rundt 85000 besøkende årlig
  • Antall ansatte er størst i vinterhalvåret (Rundt 20). Fra oktober til mars/april.
Nyheter

Vi møter Roar og Karen Marie Sandvik utenfor den populære sjømannskirka på Gran Canaria en dag først i mars. Det er masse nordmenn til stede, både inne i kirka og ute på den flotte, flisbelagte terrassen. Denne ligger for øvrig strategisk til midt i strandpromenaden mellom fiskerbyen Arguineguin og Anfi del Mar. Temperaturen ligger på rundt 25 varmegrader.

- Vi har nå vært her i sju år, og vi stortrives. Her er det et varmt og godt klima. Mellom seks og sju tusen nordmenn bor fast her i området i vinterhalvåret, og i tillegg kommer titusener av turister hit på vinterferie. Toppsesongen her er fra februar - mars til påske.  Da er det flere besøkende enn før jul. Og Sjømannskirka er et stort sosialt møtepunkt. Folk sitter faktisk utenfor og venter før vi åpner om formiddagen. Det er også kø for å komme inn på gudstjenestene på søndagene. Mange kommer innom for å ta en kopp kaffe og en vaffel, sier den utflytta uthaugkaren og skjenker mer kaffe til journalisten. 

Med rundt 85000 besøkende i året er Sjømannskirka i Arguineguin den største av de norske sjømannskirkene.

POPULÆR PLASS: Sjømannskirka er et sosialt møtested for mange nordmenn på Kanariøyene. Her er det fullt ved alle bord hver dag.

 

Startet i LA (Los Angeles)

Roar Sandvik har jobbet i en av de hemmelige tjenestene i Forsvaret helt siden han flyttet fra Uthaug på midten av 60-tallet. Han bodde da en god del i California, og det var der han og kona første gang kom i kontakt med Sjømannskirka.

- Både Karen og jeg jobbet som frivillige i kirka i San Pedro. Dette var midt på 80-tallet, og vi var der i rundt fire år. Jeg sluttet i Forsvaret i 2003, og fikk da jobb på Sjømannskirkas kontor i Oslo.  Et engasjement som varte i seks år. Deretter jobbet vi som sommervikarer på Sjømannskirka i Dubai. Dette var i 2010, forteller Roar videre og må ta en kort pause i intervjuet. Han blir nemlig tilkalt for å ordne med lyden inne i kirkerommet.

- Hvordan havnet dere her på Kanariøyene?

- Vi fikk tilbud om jobber gjennom kirkas hovedkontor i Bergen, og da slo vi til. Og siden har vi vært her. Vi angrer ikke. Stillingene varierer fra tre til seks måneder. Fra oktober til påske.  Stort sett har vi vært her i seks måneder sammenhengende. Vi er for øvrig det paret som har vært lengst her nede som vinterassistenter.

Ansvar for båtbesøk

Som vinterassistenter er gjøremålene varierte. Det er alt fra arbeid på kjøkkenet til servering, rydding, prating med folk som kommer innom, og man må hjelpe til under kirkelige handlinger. Det er for eksempel mer enn 100 vigsler i året ved Sjømannskirka på Gran Canaria. Det siste året har Roar også fått hovedansvaret for båtbesøk i Las Palmas. Med sine nesten 400 000 innbyggere er dette den største byen på Kanariøyene.

- Det er hovedsaklig oljerelaterte fartøyer som legger til i havna i Las Palmas. Supply- og forsyningsskip.  I 2015 var det omkring 150 anløp, men tallet gikk litt ned i fjor. Dette skyldes nedgangen i oljebransjen, poengterer Roar og legger til at han besøker båter hver uke. Da har han med seg kirkeavisa og slår av en prat med de norske over en kopp kaffe.

- Her treffer jeg folk fra alle kanter av Norge. Dette er veldig interessant og lærerikt. De som ønsker det, kan snakke med meg om spesielle ting de er opptatt av, sier Roar som etter intervjuet skal inn til ”hovedstaden” for å møte en båt som kommer fra Rio i Brasil. De kommer inn for å ta inn forsyninger og skifte mannskap.

FLOTT UTSIKT: Fra terrassen foran Sjømannskirka er det fin utsikt ut over sjøen. Nesten som på Uthaug, der Roar trådte sine barnesko. (Karen Marie kommer opprinnelig fra Bergen)

 

 På Uthaug hver sommer

Gjennom årene på Sjømannskirka i Arguineguin har Roar og Karen Marie møtt mange gamle kjente fra heimlandet.

-Jeg har møtt flere klassekamerater fra skoletida på Brekstad, og fra Forsvaret. Vi er vanligvis på Ørlandet og besøker familie og venner en gang i året. Min bror Thor Sandvik bor også på Uthaug, og dit må vi alltid en tur, humrer Roar.

Variert: Servering av kaffe er en av de mange jobbene som Roar har i løpet av dagen.

 

- Hva gjør dere i fritida?

- Har vi fritid? Jo da, om søndagene blir det som regel en tur med venner innover fjellet. Det er fint turterreng her. Har også fri på lørdagene. Ellers har vi en bolig i Arguineguin der seks boenheter deler på et basseng.

- Hva med språket?

- Man plukker opp litt spansk av og til, men her holder det å snakke norsk.  Enten man skal i butikken, til legen, tannlegen eller uansett kontor. Det er også en norsk skole her med 200 elever.

- Hvordan skal påsken feires?

- Det blir en tradisjonell påske med gudstjenester og åpen kirke. Og palmesøndag er det konformasjon med 10 konfirmanter. Ellers er det skifte fra vinter- til sommerprogram ved Sjømannskirka etter påske. Vår kontrakt går også ut samtidig, og vi vurderer nå å bli fulltids pensjonister. Vi har et hus på Tangerud i Oslo.