Sist fredag orienterte de om oppgaven de jobbet med de siste åtte ukene.
Nordsjøteknologi
Flere grupper studenter har sett på kryssing av fjorden og gruppa som hadde selve brua som oppgave mente at en trefelts veg, med gang- og sykkelveg over brua kunne være en løsning. De så for seg en forankring i en «kunstig sjøbunn». Dette er nordsjøteknologi, rørkonstruksjoner som spennes opp på en del meters dyp og danner en kunstig sjøbunn. Rørkonstruksjonene forankres i fjell på begge sider av fjorden.
- At det satses på norsjøteknologi er kjempespennende, mente daglig leder i Indre Fosen Utvikling, Olbert Aasan, som var på NTNU og hørte på studentenes presentasjoner.
Bygges lokalt
Fosenbrua slik disse studentene foreslår, vil bestå av 72 flyteelementer på 60 meter som monteres sammen på brua som blir sju kilometer lang. Elementene danner en kjede som kan spenne over lange strekk.
Elementer kan bygges lokalt, og på land. For eksempel på Verdal. Bygging på land vil gjøre prosessen raskere og bidra til økt kvalitet mente studentene i denne gruppa som besto av Christer A. Wilhelmsen, Henrik H. Sandbes, Nicolai W Svensen, Nina K. Sørli og Trond A. Dahl.
Studentene påpekte at det er svært sjelden bruer stenger på grunn av værforhold, bortsett fra når det er ekstremvær.
Passasje midtfjords
For at trafikken skal kunne gå som før innover fjorden hadde en annen gruppe sett på det de kalte «Fosenbro-passasjen».
Brua vil ligge 10 meter over sjøoverflaten så mindre båter kan passere under, men større fartøy må ha en annen mulighet.
Løsningen kan bli en rørtunnel som fortsetter vegbanen fra brua. Studentene har kommet fram til en tunnel på 2700 meter som ligger i overkant av 30 meter undersjøoverflaten. Rørtunnelen kan forankres med pontonger i vannet og i en kunstig sjøbunn. Pontongene som er store betongelementer skal holde rørtunnelen stabil.
Energiproduserende bru
Ei tredje gruppe har sett på om det kan bygges ei energiproduserende bru over Trondheimsfjorden.
Temaet for denne gruppa var bølge- og vindforskning. Studentene har sett på klimaforholdene i Trondheimsfjorden og hvilke teknologi som finnes og om den eventuelt kan integreres i ei bru.
Det største problemet i en slik integrering i ei bru over Trondheimsfjorden er ikke nødvendigvis at teknologien ikke har kommet langt nok, men at klima- og værforholdene ikke ligger til rette for det.
Trondheimsfjorden har lite tidevannsforskjell, og lite strømninger i vannet.
Når det gjelder vindturbiner vil det føre med seg store utfordringer med tanke på ekstra krefter på brua, og påvirkninger på turbinene fra klimaet på sjøen. Denne teknologien er derfor lite egnet mener studentene.
Konklusjonen fra denne studentgruppa var at ei energiproduserende bru over fjorden derfor ikke er aktuell foreløpig, men foreslår at det opprettes et forskningsanlegg for ulike teknologier på deler av brua som skal bygges.