Høyre holder årets landsmøte på Gardermoen fra torsdag til søndag denne uka. En av fylkesdelagatene som allerede er tildelt taletid i debatten rundt partiets stortingsprogram er ordfører Tom Myrvold (H) i Ørland.

Lokal og regional betydning

- For en forhenværende offiser og ordfører i landets kanskje viktigste forsvarskommune er det viktig og riktig å markere et tydelig standpunkt i forsvarssaken. Et sterkt forsvar er ikke bare av betydning for nasjonen, men spiller en minst like stor rolle lokal som regionalt, sier Myrvold før han reiser til landsmøtet.

- Flere sentrale politikere har tatt til orde for at Norge skal oppfylle NATOs mål om å benytte to prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt, red. anm.) på Forsvaret innen 2024. Jeg støtter også denne målsetningen men peker i mitt innlegg på at dette i seg selv ikke er en garanti for et sterkt forsvar. Minst like viktig er det å fjerne forvaltningsmessige- og organisatoriske barrierer som forhindrer oss i å utnytte ressursene effektivt, og derigjennom oppnå større effekt, legger Myrvold til.

Dette er budskapet fra Ørlandsordføreren:

Langtidsplanen (LTP) forutsetter regjeringen at det kan gjennomføres rasjonalisering og effektivisering med besparelser på 40 mrd. kroner over 20 år. Forsvarssjefen la i sitt fagmilitære råd 22 mrd. til grunn, men uttalte samtidig tvil om dette kan realiseres. Finansministeren har bekreftet at kravet gjelder gjennomsnittlig 2 mrd. i nye tiltak hvert år.

Dette innebærer i praksis et krav om kostnadsreduksjoner som sammenlagt utgjør 90 % av dagens bevilgningsnivå. Ettersom vi må anta at nye tiltak i perioden ikke legges opp med nevneverdig rasjonaliseringspotensial, virker det ganske urealistisk at nesten alt Forsvaret bruker penger på i dag kan avvikles med positiv virkning for operativ kapasitet.

Hvis man virkelig ønsker å gi planleggingen realistisk sikkerhet burde man ikke innregne disse gevinstene i LTP-budsjettene i det hele tatt, men beholde potensialet for rasjonalisering som reserve for uforutsette utgifter som erfaringsvis alltid melder seg.

Danmark og Finland har forsvarsbudsjetter som er halvparten av vårt. Til tross for innbyrdes forskjellige forsvarskonsepter og styrkestruktur, har begge land allikevel større kampklare styrker enn vi har. Det er flere årsaker til dette, men en av dem er utvilsomt at begge land har bindende flerårsplaner med tilhørende budsjettrammer. Finland har fireårsplaner, Danmark femårsplaner. Flerårige planer gir forutsigbarhet, og bindingen bidrar dessuten til nøktern konkretisering i planleggingen og dermed til bedre ressursutnyttelse.

Bevilgningsreglementet og Grunnloven er ifølge Siv Jensen så strenge at det hindrer Forsvarsdepartementet i å legge frem en skisse for budsjettene for nærmeste fireårsperiode. Paradokset er at Stortinget helt uforpliktende har diskutert og vedtatt gjeldende langtidsplan for Forsvaret med et 20-års perspektiv.

Her ligger altså et vesentlig reformbehov. Som et minimum vi må få åpnet adgang for Forsvarsdepartementet til å legge frem budsjettskisser for de nærmeste årene ettersom de tiltakene som forelegges Stortinget i de årlige budsjettene ofte har konsekvenser over flere år.

En ordning for bindende fireårsplaner som også knytter budsjetter til operativ kapasitet ville være et gjennombrudd for god ressursutnyttelse. Politisk støtte for bindende fireårsplaner i forsvarssektoren ville være en god start.