På tragisk vis omkom Ole Andreas Fossan i forbindelse med skogsarbeid lørdag.

Det er som organist og musiker de fleste ble kjent med ham. Han var organist i flere perioder i Leksvik, og det var en stilling han også hadde da han ble pensjonist i 2014. I 12 år var han organist i Rissa. Han var også aktiv gårdbruker fram til slutten av 90-tallet.

- En god kollega

Sogneprest i Rissa, Ingunn Aarseth Høivik, samarbeidet aktivt med Fossan i 10 år i den perioden han arbeidet i Rissa.

- Han var et utrolig varmt menneske. Han var en god kollega og prekenkritiker. Han var klar i meningene sine, og han visste hva han ville. Men han var ikke en stabeis, sier Høivik.

Noe av det som kjennetegnet Fossan var han store engasjement for ungdommer, noe også Høivik ønsker å fremheve.

- Et unikum

- Mange vil huske ham fordi han dro med seg mange unge. Han hadde et hjerte for ungdom, kirka og musikk. Han tøyde seg langt, og han kjørte langt for å få med ungdom som kunne spille sammen med ham i kirka. Jeg møter rett som det er folk som forteller at de spilte sammen med ham i kirka. Ole Andreas var et unikum når det gjaldt samspill og å dra med seg ungdom, og også voksne, til å spille, sier Høivik.

Selv om det er noen år siden han sluttet som organist i Rissa tok han fortsatt noen vikaroppdrag, og det var meningen han skulle spille under noen gudstjenester i påska i år.

Omtenksom

Evelyn Dahle (31) var en av ungdommene som har spilt mye sammen med Fossan i kirka. Hun spilte kornett og flygelhorn.

- Han var en super mann. Han var flink til å lære bort, og han var veldig engasjert i både musikk og i ungdom. Jeg var med i kirka nesten hver søndag en periode. Han gjorde alt for å hente oss ungdommer slik at vi kunne være med å spille. Ole Andreas var en omtenksom mann, sier Dahle.

Mer enn organist

I et intervju i forbindelse med at han gikk inn i pensjonistenes rekker i 2014 forklarer han hvorfor han har vært så opptatt av å engasjere ungdommer.

Jeg må være så ærlig å si at grunnen til det er at jeg vil gi folk på gudstjeneste ei god opplevelse. Dessuten trives jeg sammen med ungdom. Og så ønsker jeg at de skal bli vant til å være i kirka og at de kan føle den som en heim. Jeg ønsker også at de skal finne troen, men jeg legger ikke noe press på dem, sa han.

Ole Andreas Fossan var ikke bare organist. Han komponerte også musikk. Han stilte villig opp når noen trengte en pianist eller en trekkspiller, enten det var på bedehuset, på sykehjemmet eller som akkompagnør for et kor.

Han var tydelig i sin kristentro. Nå er han hjemme i himmelen hvor han spiller orgel i englekoret.