Det er satt av midler til at totalt 5050 lærere kan ta videreutdanning i Norge skoleåret 2016 og 2017. Regjeringen brukte 1,2 milliarder kroner til dette formålet i fjor gjennom satsingen «Kompetanse for kvalitet». Nå nærmer søknadsfristen seg, og kommunestyrerepresentant Einar Aaland (H) i Bjugn oppfordrer lærerne i kommunen til å søke.

Blir kompensert

- Dette er et viktig element i kompetanseløftet i skolen, sier Aaland.

Søknadsprosessen er organisert slik at det er skoleeier, det vil si kommunen, som må godkjenne og prioritere søknadene før de sendes inn til Utdanningsdirektoratet.

- Når lærere i Bjugn søker forventer jeg at ordføreren og skoleledelsen vil plukke ut og godkjenne de mest relevante søknadene. Hvilke søknader det er skal ikke jeg avgjøre. Det som er viktig er at man ikke avslår uten grunn, sier Aaland og viser til at kommunene får økonomisk kompensasjon fra staten for å sende lærere tilbake på skolebenken.

- Mange ufaglærte

Aaland mener tiltaket er noe både lærere i Bjugn og skoleeier bør benytte seg av.

- Jeg tror det er svakt når det gjelder faglig fordypning. Vi politikere har hatt fokus på å forbedre skolen, da vi vet at det er alt for mange ufaglærte og for få som har tatt videreutdanning. Det er rom forbedring, sier Aaland.

- Gjør en god jobb

Bjugn har i dag to kommunale skoler: Botngård skole og Vallersund oppvekstsenter.  Aaland tror at behovet for faglig påfyll er størst ved Botngård skole, som har over 500 elever.

- Det er viktig å si at lærerne våre gjør en god jobb hver eneste dag, under vanskelige kår. Kårene har vært verst ved Botngård skole, sier Aaland.

Bjugn kommunestyre vil se nærmere på forholdene ved de kommunale skolene i et møte 28. februar.

- Uaktuelt

- Vil kommer også til å se nærmere på forholdene ved Vallersund oppvekstsenter, sier Aaland.

- Kan det i tillegg være aktuelt å øke bevillingene til skolesektoren i Bjugn?

- Da må vi i så fall vurdere å omdisponere midler. Det er uaktuelt å godta en for dårlig skole for barna våre, sier Aaland som håper mange lærere benytter muligheten.

Rektor Annie Magdele Presthus Johansen ved Botngård skole. Foto: Ina Marie Haugen

- Jevn interesse

Ifølge rektor ved Botngård skole, Annie Magdele Presthus Johansen, er det stadig ansatte som ønsker videreutdanning.

- Interessen er jevn, men jeg har ikke spesifikke tall på antall søkere ennå, sier Presthus Johansen og forteller at alle lærere ved skolen har fått et skjema med seg hjem før vinterferien med nærmere informasjon om tiltaket.

- Svarene får jeg over vinterferien, sier rektoren.

Kartlegger behov

Kommunalsjef for oppvekst i Bjugn kommune, Kjetil By Rise, sier til Fosna-Folket at mange av lærerne i kommunen vil mangle nødvendig formell kompetanse i 2025.

- Det er et krav at lærerne skal ha et visst antall studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk. Utfordringa vår er at vi kan ende opp med en stor andel ansatte som formelt sett ikke er kompetente for jobben de har. Vi jobber derfor kontinuerlig med å kartlegge kompetanse og behov for videreutdanning, sier kommunalsjefen.

Kommunalsjef for oppvekst i Bjugn kommune, Kjetil By Rise. Foto: Ina Marie Haugen

- Best mulig kompetanse

Han er blant de som skal godkjenne og prioritere søknader før Utdanningsdirektoratets avsluttende behandling. Ifølge By Rise var det fire lærere fra Bjugn kommune som fikk videreutdanning i skoleåret 2015 til 2016.

- Har kommunen et mål om å øke antall lærere som tar videreutdanning?

- Målet er å ha best mulig kompetanse i skolene våre. Men det er en viktig balansegang, for vi kan ikke tappe skolen for lærerressurser.

- Vi vil at lærere skal ha et ønske om å utvikle seg faglig, og vi har hatt søkere hvert eneste år, sier kommunalsjefen.