«Vi har skyhøye sykmeldinger, dette har vi tatt opp som bekymring mange ganger. Vi vet om flere ansatte som har sagt opp frivillig på grunn av situasjonen vi har pådratt oss», skriver opposisjonsleder Einar Aaland (H) i et brev til ordfører Ogne Undertun (Ap).
12,8 prosent fravær
Aaland erfarer at flere ansatte i Bjugn kommune ikke «orker arbeidsmengden og stresset lenger, de blir selv syke av det», og ba om en redegjørelse for sykefraværet i kommunen under tirsdagens kommunestyremøte.
Ordfører Undertun medga at kommunen sliter med høyt fravær.
- Sykefraværet i Bjugn lå på 12,8 prosent i 2016, mot 9,7 prosent i 2015, sa ordføreren.
Jobber for mer nærvær
Det er særlig innen helse og omsorg at sykefraværet har gått opp siden 2015.
- Det er nærliggende å tro at nedbemanning i fjor kan være en årsak til økt fravær, men vi har ikke fått meldinger om at ansatte slutter på grunn av for høyt arbeidspress. Vi er heller ikke kjent med at ansatte har sagt opp frivillig på grunn av situasjonen, forklarte Undertun i svaret.
Administrasjonen jobber kontinuerlig med å få ned sykefraværet.
Botngård skole
- Det er svært viktig at de som opplever det som Aaland beskriver tar det opp også internt i organisasjonen, i tillegg til å prate med politikere, sa Undertun.
Botngård skole har også slitt med høyt fravær den siste tida, og representant Mette-Mari Leseth-Holm (SV) ba om svar på hvilke konsekvenser det får for undervisning og arbeidsforhold.
Leseth-Holm slo i desember i fjor alarm om en rekke kritikkverdige forhold ved skolen, deriblant for store elevgrupper og for lite areal.
Redusert bemanning
Ordfører pekte på at fravær som skyldes arbeidsforhold blir rapportert svært sjeldent.
- Hele Bjugn kommune har fått redusert bemanning som følge av den økonomiske situasjonen vi har vært i, også Botngård skole. Fravær i en organisasjon med 70 ansatte skyldes imidlertid ikke alltid forhold som er innenfor en arbeidsgivers kontroll.
Skolen har hatt økt fravær i vintermånedene, hvor totalt 17 ansatte har vært borte fra jobb av ulike årsaker.
- Lite svar
Ledelsen medgir at det tidvis er vanskelig å skaffe vikarer med pedagogisk bakgrunn, og at det i noen tilfeller hyres inn både faglærte og ufaglærte vikarer. Høyt fravær kan også gå utover spesialundervisningen, som enten blir ivaretatt i klasserommet eller må utgå som følge av mangel på folk.
Leseth-Holm etterlyste mer tydelighet i svarene fra administrasjonen.
- Det er mange ord, men lite svar. Vi må ha klare svar dersom vi skal kunne foreta oss noe, sa hun.
Sprik
Leseth-Holm fikk støtte av opposisjonsleder Aaland og Per Odd Solberg (BB) som mener det er et sprik mellom hva politikerne hører i og utenfor kommunestyresalen om situasjonen ved skolen.
- Som tidligere ansatt ved Botngård skole mener jeg dette er ullent framlagt, sa Solberg og pekte på at det er fattet vedtak om å utrede en ny ungdomsskole i Bjugn, samt at alle partier har bedt om utredning av en brakkerigg for å frigjøre areal.
Krevende økonomi
Ordfører Undertun mener imidlertid at den økonomiske situasjonen setter begrensninger for hvilke grep som kan gjøres ved Botngård skole.
- Det er godt mulig at det er et sprik her, men det kan ikke komme som en overraskelse at det økonomiske regimet har presset både skole- og helsesektoren. Men for å få kontroll på økonomien har vi vært nødt til å gjøre det slik. Vi hadde ikke tålt ennå en slik smell som vi fikk i 2015.
- Lån må betales
- Vi kan ikke snakke om å øke budsjett og i det neste snakke om å bygge ny ungdomsskole. Selv rentefrie lån må betales, og avdragene hentes fra driftsbudsjettet. Det vil føre til ytterligere lavere bemanning på skolen, sa Undertun og la til at han er overbevist om at skoleledelsen vil rapportere inn til administrasjonen dersom de mener drifta ikke er forsvarlig.
Politikerne ble enige om å drøfte sykefravær, helse og skole nærmere i et temamøte 28. februar.