Mandagsklubben er den faste dugnadsgjengen som pleier å møtes på Mølnargården. Under mandagsmøtene tas det opp saker som er av interesse for Bjugn Bygdatunlag, laget som står bakom drifta av bygdatunet.

Kofferten

Hellem har vært med i styret i Lysøysund Fiskarlag, og det var gjennom dette vervet at han kom i besittelse av kofferten med dokumenter. Han fikk i sin tid overdratt kofferten fra et av de andre medlemmene, Oddmund Olden. Hellem har hatt den ei tid uten helt å vite hva han skulle gjøre med den. Fiskarlaget er ikke lenger aktivt. Blant papirene som kofferten inneholdt var protokollen til Valsfjord Fiskarlag. Det var aktivt fra 1935 til 1975.

Høgtlesning

Protokollen vakte øyeblikkelig begeistring blant medlemmene i Mandagsklubben, og Sturla Leth-Olsen gav seg straks i kast med å lese høgt fra det som var nedtegnet etter stiftelsesmøtet. Det skal ha hatt besøk av en herr Næsset. Muligens refereres det til Anders Nilsen Næsset fra Uthaug. Han var på dette tidspunkt både leder i Norges Fiskarlag og i fylkeslaget i Sør-Trøndelag.

I protokollen refereres til flere personer fra Nes som Hellem kjenner til.

– Jeg husker godt mange av dem som ble nevnt i protokollen, sier Hellem.

Lokalhistorie

To av nestorene i bygdatunlaget var til stede på møtet i dag. Både Sturla Leth-Olsen og Hallstein Sørmyr var med på å stifte laget i 1979.

Lagets fremste bragd er at medlemmene gjennom åra har greid å restaurere låna på Mølnargården fra den tilstanden den var i da laget tok over og fram til prakteiendommen den framstår som i dag. Her er flere gamle trebåter, unike bygninger med ymse bruksområder og et miljø som i det store og hele framstår som en storgård ved en rik sildefjord pleide å gjøre. Mange av gjenstandene og redskapene som finnes i samlingene stammer fra tida da fisket, spesielt etter sild, var en viktig inntektskilde.

Sur sild

Når det gjelder sild, hadde Reidar Holden en innledning om raksild. Han hadde funnet fram i eldre beskrivelser av hvordan folk i eldre tid hadde konservert sild på samme måte som en kjenner til ved framstilling av rakfisk. Beskrivelser av raksild er ikke å finne i litteraturen om matlaging etter andre halvdel av 1800-tallet. Holden kunne opplyse at dette skyldes noe som seinere har fått navnet «grautstriden». Fire leger gikk sammen for å få slutt på dette de mente var et uvesen. Den framstilles ved at en fjerner innmat og blodrand, salter lett og lar den gjære i press utover høsten. Det kraftig dunstende resultatet heter raksild, bondegods eller «suur sild».

Hard strid

Navnet grautstriden fikk den fordi de samme legene også mente det var feil av kvinnene å tilsette mjøl i grauten etter at den var kokt. Denne skikken gjorde at folk glipp av viktige næringsstoffer, mente de. De fikk støtte av eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen. En som derimot tok kvinnene i forsvar var den store samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt. Han reagerte på den nedlatende holdningen overfor kvinnene, og han mente at deres måte å tilberede maten på var basert på generasjoners erfaring, og at de derfor hadde god grunn for å gjøre som de gjorde. Ettertida har gitt Sundt rett og legene feil.

En kan lure på hvorfor rakfisken i innlandet overlevde, mens raksilda forsvant. Noe av forklaringa mener mandagsklubbens medlemmer ligger i at kystkulturen har blitt nedvurdert i forhold til kulturen i innlandet.