Landbruket ved kampflybasen:

Til Hell for å skape politisk fokus på støyoppgjøret

Hans Kristian Norset og Finn Olav Odde vil bruke Trøndelagsmøtet til å sette landbruket i støysonen på den politiske dagsorden.

Varaordfører Finn Olav Odde (Sp) og leder Hans Kristian Norset i Støygruppa Ørland vil bruke Trøndelagsmøtet til å få satt forholdene for landbruket ved kampflybasen på den politiske agendaen.Foto: Skjalg Ledang

Nyheter

Hans Kristian Norset og Finn Olav Odde vil bruke møtet til å sette landbruket i støysonen på den politiske dagsorden.

Norset, som er leder i Støygruppa Ørland, og Odde, varaordfører (Sp) i Ørland og leder i det kommunale koordineringsutvalget som bistår støyberørte, gjør felles sak i håp om at gårdbrukerne i støysonen rundt kampflybasen skal bli hørt.

Brev til statsråden

Da statssekretær Øystein Bø (H) på slutten av fjoråret besøkte Ørland fikk han med seg et brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Brevet er signert av et 30-talls gårdbrukere som blir berørt av utbyggingen av kampflybasen.

Forsvarsministeren har så langt ikke svart på brevet fra gårdbrukerne, men både Norset og Odde støtter opp om kravet om at gårdbrukerne må unngå økonomisk tap som følge av økt støy.

Politisk nivå

Trøndelagsmøtet samler hundrevis av politikere, byråkrater og næringslivstopper. Blant disse flere statsråder og mange stortingsrepresentanter. Det er denne arenaen Norset og Odde vil bruke etter evne i håp om at løsninger for landbruket ved kampflybasen skal bli løftet opp til politisk nivå både i regjeringen og på Stortinget.

Onsdag var en del av de berørte gårdbrukerne samlet til møte på rådhuset i Ørland, der også varaordfører Finn Olav Odde var invitert. I møtet fikk Odde en oppdatering på hvordan brorparten av gårdbrukerne i det aktuelle området oppfatter at situasjonen er i dag.

Usikkerheten er felles

I møtet kom det fram at de konkrete utfordringene varierer fra gård til gård som en konsekvens av stortingsvedtaket i 2012 om utbygging av kampflybasen i Ørland. På det tidspunkt hadde enkelte foretatt store investeringer på sine gårder, mens andre var i en prosess med tanke på investeringer.
For de i den siste gruppen har det meste blitt satt på vent, blant annet ut fra forventninger til støyoppgjøret. Generasjonsskiftene skjer også til ulik tid, og for de som står overfor at neste generasjon skal ta over så har stortingsvedtaket ikke akkurat bidratt til å lette rekrutteringen.

Det som derimot er felles for alle er usikkerhet om hvilke rammer de får for videre drift av gårdene. Godt inne i det femte året etter stortingsvedtaket er det også mange som opplever at usikkerheten har blitt en sterk psykisk belastning. 

To forhold

I brevet til forsvarsminister Eriksen Søreide er det to forhold som gårdbrukerne ber om hjelp til å få avklart. Det første er at de ønsker at Forsvarsbygg skal anvende erstatningsreglene på en måte som ikke påfører gårdbrukere store økonomisk tap. Det andre er at de ønsker en orientering om saken fra forsvarsministeren.

Gårdbrukerne er tydelige i brevet til statsråden på at de helt siden stortingsvedtaket i 2012 har ønsket en videreutvikling av kampflybasen velkommen, men at de finner det urimelig at de som enkeltpersoner og gruppe skal bære en stor økonomisk belastning på vegne av samfunnet.

Bonde Karl Erik Sørensen er tydelig på at tiden det tar å få avklaringer nå er en kritisk faktor for deler av landbruket i støysonen. Foto: Skjalg Ledang

- Tiden er en kritisk faktor

- Vi ønsker også få landbruksdepartementets syn i denne saken, sier gårdbruker Karl Erik Sørensen. Melkeprodusenten som ligger i blodrød støysone ved kampflybasen understreker at tiden nå er blitt en kritisk faktor for framtida til mange gårdsbruk i støysonen.
- Det aller meste har blitt frosset i årene fra 2012. Et gårdsbruk er en bedrift som krever fortløpende fornying av driftsapparat og bygninger. Om det ikke snart blir avklaringer, så makter vi ikke å ta igjen etterslepet, sier Sørensen.

Han er også opptatt av neste generasjon gårdbrukere.
- Det samme gjelder generasjonsskifter. De har også vært frosset. Det er vanskelig å motivere seg til å ta over en gård når du ikke vet hva du skal eller kan bruke den til. Ikke minst vil det oppleves som lite attraktivt å ta over et gårdsbruk der du kanskje ikke får lov til å bo, sier Sørensen.

Gårdbrukere ved kampflybasen ønsker dialog med forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.Foto: Skjalg Ledang

 

Her er brevet fra gårdbrukerne til forsvarsministeren:

«Til: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide

Fra: Gårdbrukerne som er berørt av utbyggingen til ny kampflybase på Ørland                                       

30.11.2016                                                             

Kampflybasen på Ørland – krav om å unngå økonomisk tap som en følge av økt støy.  

Vi som sender dette brevet er alle gårdbrukere som berøres av økt støy, og får tilbud om innløsning av husene våre som en følge av utbyggingen.

Vi ser oss nødt til å adressere dette brevet direkte til Dem på grunn av usikkerheten vi opplever i saken og våre erfaringer med den erstatningsprosessen som Forsvarsbygg kjører overfor oss.

Arealene på våre eiendommer ligger utenfor selve utbyggingsområdet for kampflybasen, men vi er likevel sterkt påvirket av utbyggingen fordi Forsvarsbygg gjennom reguleringsplanen er pålagt å tilby innløsning av husene våre. Av den grunn har Forsvarsbygg gått i kontakt med oss, men vi opplever ikke behandlingen som rettferdig.

Vi ønsker, og har jobbet for, en konstruktiv dialog med Forsvarsbygg i denne saken fordi vi tror det vil være hensiktsmessig for begge parter. Dette har dessverre vist seg å være vanskelig fordi Forsvarsbygg ikke gir oss svar på grunnleggende informasjon som vi må ha for å ta stilling til om vi kan godta et tilbud om innløsning av husene.

Det er to forhold vi gjerne skulle ha avklart. Disse er:

1. Vi ønsker at Forsvarsbygg anvender erstatningsreglene slik at vi ikke påføres store økonomiske tap.

Det er i reguleringsbestemmelsene fastsatt at alle som bor innenfor rød støysone skal få tilbud om innløsning av sine bolighus, også vi som bor på og driver gårdsbruk. Forsvarsbygg er også klare på at de ønsker at vi flytter. Hvis vi likevel velger å bli boende, vil vi få klart dårligere støyisolering av boligene våre enn de som bor utenfor tilbudssonen.  Hvis vi benytter oss av dette tilbudet skal erstatningen for husene våre, etter hva vi forstår på Forsvarsbygg,  utmåles etter reglene i ekspropriasjonserstatningsloven. Loven ivaretar at berørte i en grunnervervsak skal være økonomisk skadesløse. I vårt tilfelle benytter Forsvarsbygg den samme loven for å tilby erstatning for husene, men avslår å benytte de samme bestemmelsene for de øvrige forhold som loven regulerer. De kostnader som følger av at vårt nye bosted og gårdens driftssenter blir liggende adskilt fra hverandre, forutsettes det dermed at vi selv må dekke. Dette vil medføre vesentlige merkostnader for oss, noe som for flere av brukerne vil måtte ende i nedleggelse.

Vi finner det urimelig at Forsvarsbygg bare anvender deler av erstatningslovverket og setter oss i en situasjon hvor utbyggingen medfører at vi påføres store økonomiske tap.

Vi erfarer også en rekke andre utfordringer. Noen eksempler er vanskeligheter med finansiering av investeringstiltak fordi bankene anser at eiendommer i denne sonen har lavere verdi, manglende interesse for generasjonsskifte, manglende interesse ved forsøk på omsetning av eiendommer og en sterk psykisk belastning som en følge av usikkerheten.

 Vi finner situasjonen sterkt inngripende og urimelig.

2. Vi ønsker en orientering om saken fra forsvarsministeren.

De forhold som vi påpeker under punkt 1 er gjentatte ganger tatt opp med Forsvarsbygg. Vi har siden høsten 2015 blitt fortalt at vårt notat, med Forsvarsbygg sine kommentarer, er videreformidlet til Forsvarsdepartementet og at Forsvarsbygg sin håndtering av saken vil være avhengig av de konklusjoner som treffes i departementet. 

Vi har deretter, ved en rekke anledninger, spurt Forsvarsbygg om departementets tilbakemelding på saken. Etter å ha ventet i denne usikre situasjonen i over ett år ber vi Dem, som departementets øverste politiske leder, om å avklare disse forhold for oss og ivareta at vi får en forhåpentligvis positiv tilbakemelding fra de rette organer.

Vi har siden vedtaket ønsket videreutviklingen av kampflybasen velkommen. Dette er en holdning vi også ønsker å ha i fremtiden, men vi forstår ikke hvorfor vi som gruppe og som enkeltpersoner skal måtte bære en stor økonomisk belastning på samfunnets vegne.

Vi ønsker med bakgrunn i dette et møte med Statsråden.

Hvis Statsråden skulle ønske ytterligere informasjon eller dialog om våre problemstillinger, så er De hjertelig velkommen til å besøke oss her på Ørland. Hvis ikke, kan møtet avholdes i Oslo.

Med vennlig hilsen»
(30 signaturer, red. anm.)