Yrker innen varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finans, forretning og eiendom er mest utbredt i både Ørland, Bjugn og Åfjord, viser tall fra SSB.
Forsvarskommune
Statistikken er basert på tall fra 2015.
I forsvarskommunen Ørland er det ikke overraskende antall sysselsatte innen nettopp forsvar, offentlig administrasjon og sosialforsikring som er nummer to på lista.
Tett bak følger yrker innen sekundærnæringer, det vil si næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarer fra jordbruk og skog. Sekundærnæringene omfatter blant annet bygg og anlegg, industri, vann og kraftverk.
Helse- og sosialtjenester
Etter varehandel og tjenester innen eiendom og finans, er det sekundærnæringer som sysselsetter flest innbyggere i Åfjord. Mange åfjordinger har også sitt virke innen helse- og sosialtjenester.
I Bjugn er det tett mellom sysselsatte innen varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finans, forretning og eiendom – og sysselsatte innen sekundærnæringer. På tredjeplass finner man ansatte innen helse- og sosialtjenester.
Færrest innen personlig tjenesteyting
I kommunene Rissa, Leksvik og Roan er det flest sysselsatte innen sekundærnæringer. I Rissa er det nest flest sysselsatte innen varehandel og tjenester innen eiendom og finans. Helse- og sosialtjenester er den tredje største næringa i Fosens mest folkerike kommune.
I Roan er jordbruk, skogbruk og fiske en god nummer to, mens helse- og sosialtjenester en den andre største næringa i Leksvik kommune.
Osen er eneste kommune som har flest sysselsatte innen både helse- og sosialtjenester, og innen varehandel og tilknyttede tjenester.
I samtlige Fosen-kommuner er det færrest som jobber innen personlig tjenesteyting.
Se fordelinga for alle kommuner øverst i saken.