Stortinget har et mål om å verne ti prosent av skogsarealet i Norge.

- Det som er positivt med premissene i disse vernesakene er at det er frivillig vern. Hvert fall er det det i Rissa og Leksvik, sier rågiver Tore Solli i Rissa Utvikling.

Erstatning

Han opplyser at grunneierne får tilbud om en erstatning som de kan velge å takke ja eller nei til.

- Det er jo en del miljøverdier skogeierne uansett må forholde seg til, og det er restriksjoner på utnyttelse av skogen. Jeg synes det er en god måte å gjøre det på slik det praktiseres nå, med frivillige prosesser. At storsamfunnet betaler for dette er et riktig prinsipp, mener Tore Solli.

Skogvern

Om verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget skriver KLD at:

«Forslaget inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høy verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med høyt biologisk mangfold».

Utvider i Osen

Seterelva naturreservat i Osen er på 194 dekar, der 164 er produktiv skog. Nytt totalareal blir på 444 dekar.

Utvidelsene ligger i LNRF-område (landbruks- natur- og friluftsområdet samt reindrift), og inngår i Fosen reindistrikt.

I dette området skjer det uttransportering av elg langs en traktorveg øst i området med ATV og traktor. Det er også laksefiske i Seterelva, og det er ønskelig å kunne rydde fiskestier for å kunne fjerne virke som har falt i elva om det er til hinder for fiske, eller fiskens vandring.

Nytt verneområde

Området Vikanlia som foreslås vernet i Rissa og Leksvik kommuner er på 408 dekar der hele området er produktiv skog. Området ligger i LNF-område (landbruks- natur- og friluftsområde), og på Leksvik sin del av området er den også innenfor Fosen reindriftsdistrikt.

Det er ingen inngrep, bygninger eller anlegg i området. I sørøst går området nesten ned til fylkesveg 715.

Mye vernet

Sør-Trøndelag fylke har nå 138 verneområder. Det er seks ganger så mange som i 1982, og fire ganger så stort areal som den gang.

I 1982 var 4,6 prosent av fylket verna, nå er tallet 19,1 prosent.