- Det er kjent sak at skolen er for liten. Men det er også for store elevgrupper. Det fører til at flere elever får behov for tilpasset opplæring, sier Mette-Mari Leseth-Holm.
Leseth-Holm er kommunestyrerepresentant for SV i Bjugn og mor til barn som er elever ved Botngård skole.
«Barnebølge»
Hun er bekymret for at stadig flere elever skal falle utenfor som følge av at skolen har måttet tåle tøffe kutt etter kommunens millionunderskudd i 2015. Nå som underskuddet er snudd til budsjettbalanse mener Leseth-Holm at deler av inntektene fra eiendomsskatten bør brukes på å ruste opp skolen.
- Som kommune er vi veldig forberedt på eldrebølgen, og har lagt planer for utbygging og finansiering for å håndtere det. Men det mange ikke tenker over er at Bjugn vil ha like mange barn og unge i kommunen, som eldre. Men skolen får ikke samme fokus, sier hun.
Blir ikke sett
Hun har som både forelder og lokalpolitiker fått tilbakemeldinger som tyder på at det er på høy tid at oppmerksomheten rettes mot Botngård skole. Tilbakemeldingene går blant annet på dårlig inneklima, store elevgrupper og at skolen ikke er dimensjonert for antallet elever.
- Jeg er spesielt bekymret for de ressurssvake elevgruppene som kanskje har behov de ikke får dekket. Jeg frykter at enkelteleven ikke blir sett, sier Leseth-Holm.
Hun er også kjent med at lærernes arbeidsforhold ved skolen ikke er optimale.
- Tunge arbeidsforhold
- Lærerne har tunge arbeidsforhold, med langt mindre arbeidsplass enn det som loven tilsier. Hvis Arbeidstilsynet blir klar over situasjonen kan de faktisk stenge skolen, sier Leseth-Holm og sier at hun erfarer at flere ansatte ved skolen har søkt på andre jobber.
Hun mener det har vært liten politisk vilje til å ruste opp skolen tidligere, selv om samtlige partier i formannskapet nylig støttet Leseth-Holms forslag om å forsøke å finne flere midler i 2017-budsjettet.
- I fjor sa SV tydelig i fra om at kuttene på cirka fire millioner kroner ved skolen ikke var gjennomførbart. Og det ser man jo av merforbruket på vel 2,8 millioner kroner i år. I vårt budsjett foreslo vi at midlene i stedet skulle hentes fra Campus Fosen.
- Merke eiendomsskatten
- Men med tanke på den krevende økonomiske situasjonen Bjugn kommune er i, er det ikke naturlig at også skolen tar sin del av kuttene?
- Alle må tåle kutt, men skolen har tatt sin del av kuttene lenge nok. Det er ikke forsvarlig å drive slik, slår hun fast.
Hun mener eiendomsskatten kan brukes til å bøte på noen av utfordringene.
Bjugn kommune vil kreve inn cirka 21 millioner kroner i eiendomsskatt i 2017, som primært brukes til å nedbetale merforbruk. Imidlertid har formannskapet også gått inn for å sette av fem millioner kroner av disse midlene i fond.
Kostbart å vente
Det mener Leseth-Holm blir en feil prioritering.
- Vi skal fortsatt spare i fond, men jeg mener vi kunne brukt tre av disse fem millionene til å ruste opp Botngård skole. Vi ser at kommunen har midler til det nå, og da mener jeg de bør brukes på skole. Det er også poeng at folk kan merke at eiendomsskatten faktisk gir bedre tjenester.
- Jeg tror det vil bli langt mer kostbart for kommunen dersom vi lar vær å gjøre, sier Leseth-Holm og peker på at elever som faller utenfor skolesystemet vil kunne bli store utgiftsposter i framtida.
- Forferdelig trang
Ole Edvard Antonsen, lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Bjugn, deler flere av bekymringene.
- Skolen er forferdelig trang, tatt i betraktning at skolen ble bygd for litt over 350 elever og nå har passert 500 elever. På grunn av økonomiske nedskjæringer har skolen også vært nødt til å organisere elevene i større grupper enn det som er heldig. Det gjelder flere grupper, men særlig 10. trinn, som har hatt godt over 30 elever i hver klasse, sier Antonsen. Det er derfor gledelig at det her er bestemt 3-deling fra 1. januar.
- Siden 85 prosent av ressursene i skolen går til lønn, fører nedskjæringer til kutt i lærerressurser, slår han fast.
- Logisk konsekvens
Ifølge Antonsen viser erfaring at det kan være en sammenheng mellom store elevgrupper og antall elever med spesielle læringsbehov.
- Større grupper gjør det vanskeligere å bygge gode relasjoner med elevene, samtidig som det blir mindre mulighet til å tilpasse opplæringa til den enkelte elevens behov. Derfor er dette en logisk konsekvens, mener Antonsen.
Antonsen mener Botngård skole har tatt en «urimelig stor del» av kuttene i kommunen, men ønsker samtidig å påpeke det er også gledelige nyheter fra politisk hold.
Lovende budsjett
- Det er flere elementer i budsjettet for 2017 som vi synes er positivt, blant annet utbedringer av skolegården, planer om nytt ventilasjonsanlegg i D-fløyen, og at budsjettet ikke skjæres ytterligere ned, sier han.
Han mener det er svært viktig at politikerne tar grep nå.
- Vi har mange dedikerte lærere på Botngård skole, som etter min mening gjør langt mer enn det som kan forventes med de rammene de har tilgjengelig. Med det sagt tror jeg at vi har en del medlemmer som begynner å bli slitne nå. Dette er ikke en situasjon man kan ha over tid, sier Antonsen.
Tatt tak i
FAU-leder ved Botngård skole, Bernt Olav Nes, sier til Fosna-Folket at foreldregruppa opplever det slik at både skolen og de ansatte gjør så godt de kan med de rammene som er satt.
- Skolen har vært veldig flink til å legge til rette for å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Nes.
- Vi vet at det er mange elever og at nok areal kan være utfordring. Men skolen er innenfor lovverket når det gjelder både inneklima og brannforskrifter. Vi opplever at utfordringene blir tatt tak i, sier FAU-lederen.
Innenfor normene
Kommunalsjef for oppvekst i Bjugn kommune, Kjetil By Rise, sier det ikke foreligger konkrete tall for mange elever dagens bygningsmasse er bygget for, men forklarer at skolen er «godt innenfor» normene på 8 kvadratmeter per elev.
- Skolen kan nok likevel oppleves som trang av noen og i noen situasjoner. Arealet på Botngård skole er under stadig vurdering, og tiltak vil settes i verk hvis det blir behov for det, sier kommunalsjefen og viser til at ny skole i Botngård er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan.
Alternative løsninger
Også størrelsen på elevgruppene er innenfor lovverket, sier kommunalsjefen.
Arbeidsplassene til lærerne oppfyller imidlertid ikke kravene som er satt fra høyere hold.
- Lærernes arbeidsplasser tilfredsstiller ikke arealkravene i forskrift da det først er i de senere år at lærere er omfattet av disse forskriftene. Kommunen ser på alternative løsninger for å rette opp dette avviket, sier By Rise.
Dialog
- Utdanningsforbundet mener de har flere medlemmer ved skolen som begynner å bli slitne. Hva gjør du som oppvekstsjef for å bedre situasjonen?
- Kommunen jobber stadig med å bedre forholdet for alle ansatte i kommunen. I en trang økonomisk situasjon vil mange oppleve behov det ikke finns midler til å dekke. Oppvekstsjefen er i stadig dialog med ledelse og tillitsvalgte for å holde seg orientert og sette inn tiltak der det er nødvendig.
- Leseth-Holm er bekymret for at store elevgrupper kan føre til at ressurssvake elever faller utenfor. Deler du den bekymringa?
- Gruppestørrelsen alene fører ikke til at ressurssvake elever faller utenfor, men med mer ressurser kan vi hjelpe flere bedre, også de svakeste, svarer han.
