Den nye toppsjefen i Forsvarsbygg, Thorbjørn Thoresen, fokuserte på at enkelte ansatte i Forsvarsbygg har opplevd episoder de oppfatter som trakassering, da han tidligere i denne uka besøkte Ørland.

Fleksibilitet

Ordfører Myrvold i vertskommunen for kampflybasen er opptatt av at noen uheldige episoder ikke beskriver det generelle inntrykket av den massive utbyggingen i Ørland. Når Myrvold gjør opp status fort prosessen etter at Stortinget vedtok etableringen, så er hans inntrykk at blant annet den nye toppdirektøren i Forsvarsbygg kan bidra til en bedre prosess for de som på ulike måter blir berørt av utbyggingen. Blant annet mener Myrvold det må være mulig å vise større fleksibilitet. Her kan du lese Myrvolds oppsummering av situasjonen:

Slik oppsummerer ordføreren:

«Ørland kommune etter kampflybasevedtaket – hvor står vi nå?

Vi på Ørlandet var og er fortsatt glad og lettet over vedtaket i 2012 om å legge kampflybasen til kommunen vår. Etter en periode med usikkerhet rundt plasseringen av kampflybasen har vi etterkant kunnet fokusere på utviklingen av Ørland som en best mulig vertskommune for Ørland Flystasjon.

Det var tid for å bevise i praksis at Stortinget gjorde et rett vedtak. Det krevde at vi la godt til rette for kampflybasen i den fysiske planleggingen.

I denne prosessen var vi veldig bevisst på oppgaven med å utvikle en god vertskommune for alle de nye ansatte som skal ha sitt daglige virke inne på basen. Vi måtte og må fortsatt ha - sterkt fokus på å bruke kampflybasen som en motor til å skape vekst og utvikling i lokalsamfunnet og i regionen. Det skaper arbeidsplasser og bolyst som igjen gjør det lettere for Forsvaret å rekruttere nye medarbeidere.

Da sier seg selv at for å lykkes med dette må de tre store aktører ha et tett og godt samarbeid. Forsvarsbygg som statens utbygger av basen, Forsvaret som skal ha sitt daglige virke der og Ørland kommune som vertskommune. I det store og hele mener jeg vi har lykkes godt med samarbeidet.

Forsvarsbygg og departement gikk tidlig inn for å holde den fysiske planleggingen innenfor rammene av en kommunal reguleringsplan. Det skal de ha ros for.  Mange store nasjonale utbyggingsinteresser har blitt gjennomført med statlig en plan. Det var en tillitserklæring til kommunen at vi fikk gjøre denne jobben selv. Det ga oss muligheten til å ha hånda på rattet i stedet for å bli henvist til baksetet som en høringsinstans. Det gav oss mulighet til å se hele planleggingen vår i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel som overbygning.

Til tross for dette ble planarbeidet langt fra enkelt. Vi har måttet finne løsninger på mange komplekse forhold, og det har vært mange konfliktflater. Til tider har det blitt høye temperatur, men det viser bare engasjementet til de involverte. Vi har kommet frem til gode løsninger på en rekke utfordringer og har fått vedtatt det som kanskje er tidenes strengeste støykrav, for å være sikre på at våre innbyggere blir best mulig ivaretatt.

Vi har også gjennom planarbeidet fått staten med på å flytte Hårberg skole vekk fra porten til basen. En ny skole vil begynne å reise seg i løpet av våren neste år. I tillegg til dette har vi hatt sterkt fokus på å minimere bortfall av verdifull landbruksjord og en smidig gjennomføring av en stor anleggsfase for bare å nevne noe.

Etableringen av flysoner som begrenser støybelastningen har basen bidratt med. Vi har ikke fått medhold i alt vi har ønsket oss, men vi har gjennom god dialog med basen oppnådd mye. Reguleringsplanens bestemmelser har faktisk vakt oppsikt langt ut over egen kommune.

Vi har lagt bak oss et godt stykke nybrottsarbeid og gjennomført et samlet planarbeid på rekordtid. Resultatene så langt er preget av høy kvalitet. Dette har vi fått til ved at kommunens medarbeidere har jobbet tett og godt sammen med bl.a ansatte fra Forsvarsbygg, fra basen og fra andre statlige instanser.

Nå er vi over i en fase med høy bygg- og anleggsvirksomhet. Vi fryktet for at denne fasen kunne bidra til en del uheldige effekter for lokalsamfunnet. Det er nå godt for meg å kunne fortelle at det for det meste har gått relativt smertefritt så langt. Vi opplever ikke sosiale utfordringer av nevneverdig omfang, presset på kommunale tjenester har ikke økt, ei heller ordensforstyrrelser. Noe mer anleggstrafikk har det selvsagt blitt, og det er press på deler av samferdselen, men mindre enn fryktet. Forsvarsbyggs ansatte skal ha ros for den måten anleggsfasen gjennomføres på.

Det er veldig tilfredsstillende å se at vi er i ferd med å lykkes med å bruke utbyggingen av basen som motor i utviklingen av det sivile Ørland. Vi ser at det stadig bygges nye spennende byggprosjekter i og rundt Ørland, for både næringsliv og private. Og vi ser på beslutningen om å leie inntil 200 boliger til forsvarsansatte i på Brekstad og andre deler av Ørland som svært positiv. Faktisk er det slik at anleggsaktiviteten utenfor basen setter vesentlig mer preg på samfunnet vårt enn den omfattende utbyggingen innenfor, og det er et godt tegn! Mange flere utbygginger er også på tegnebrettet.

Befolkningsveksten er også positiv, faktisk større enn gjennomsnittlig økning i landet. Det er det mange tiår siden sist vi opplevde. Alt i alt skjer det mye positivt og det er det vi må fokusere på når vi støter på utfordringer.

Det som er en utfordring av mindre positiv karakter, er hvordan vi best mulig kan håndtere dem som personlig bærer børen av å skulle være vertskommunen til Ørland Flystasjon. Jeg tenker spesielt på de som bor eller driver næringsvirksomhet i rød støysone. Mange av disse må enten tåle støy som i perioder er helseskadelig eller selge boligen sin til Forsvarsbygg. For landbrukseiendommer er det også usikkert om det lar seg gjøre å drive gården videre. Jeg har registrert at mange er fortvilet og usikre på framtida. Det er selvsagt følelsesmessig tøft for mange å forlate et hus hvor du kanskje har bodd mesteparten av livet. Og det blir ikke lettere hvis du opplever at de økonomiske rammebetingelsene gjør at økonomien din blir vanskeligere om du flytter.

Jeg sier ikke at alle i rød sone har det vanskelig, men det er åpenbart mange som opplever dette som vanskelig. Innløsning av hus og landbrukseiendom er et privatrettslig forhold mellom to parter; huseier og Forsvarsbygg. Ørland kommune er formelt sett en litt maktesløs tilskuer til dette fordi vi ikke har myndighet i privatrettslig anliggende. Vi snakker selvsagt med alle parter; også departement og stortingsrepresentanter. Jeg må dessverre konstatere at vi ikke har lykkes like godt i å finne gode løsninger for de som blir negativt berørt av støy, som det vi har for andre deler av samfunnet i Ørland. Selv om kommunen ikke rår over denne prosessen har vi en viktig rolle som talerør for de berørte innbyggerne og den rollen tar vi veldig alvorlig.

Vi er fullstendig klar over at Forsvarsbygg har fullmakter, lover og regelverk å forholde seg til. Vi kan ikke ha forventninger om at statlige aktører ikke skal opptre i samsvar med disse, det er urimelig. Det at disse fullmaktene, lovene og reglene er til hinder for fornuftige løsninger må departement, storting, direktorat m.fl. ta ansvaret for. På det grunnlag vil jeg minne om at hverken Forsvarsbyggs-, Forsvarets- eller kommunens ansatte for den saks skyld, har personlig ansvar for de oppgaver de er satt til å gjøre av sine arbeidsgivere. Stigmatisering av enkeltpersoner i dette perspektivet er en bekymringsfull utvikling. Det å ta ”mannen og ikke ballen” er like mye et overtramp i fotball som det er ovenfor en ansatt, en nabo eller en innbygger i kommunen vår.

Men jeg er samtidig av den oppfatning at det finnes rom for fleksible løsninger bare viljen er tilstede. Det er lett å skjule seg bak lover og regler og fokusere på begrensninger dette gir. Jeg vil i større grad ta til orde for å fokusere på mulighetene og ikke begrensningene. Hvis noe ikke er eksplisitt forbudt er det også mulig å gjøre noe med det. Mer enn 25-års erfaring med offentlig forvaltning har lært meg at skjønnsmessige vurderinger åpner for mer fornuftige prosesser som igjen gir høyere grad av måloppnåelse. Ikke minst gir dette beslutningene legitimitet og derigjennom med på å skape en oppfatning av at avgjørelsene er rett og rimelig.

Ett konkret ønske mange har, er å finne mellomløsninger mellom å innløse eiendom eller å bli boende. Ørland kommune har også sterke interesser i dette. Det kan bidra til å unngå at grender blir liggende øde og at flere hus, som til dels også er bevaringsverdige, blir revet.

Jeg vil oppfordre Forsvarsbyggs nytilsatte sjef til å se på dette med nye øyne. Vi setter stor pris på samarbeidet så langt, men ønsker også å se på hvordan vi kan utvikle det til å bli enda bedre.

Klarer vi dette har vi et godt grunnlag på alle plan for å i fellesskap ønske nye innbyggere, både ansatte i Forsvarsbygg, Forsvaret og i det sivile samfunnet, velkommen til et lokalsamfunn i vekst, utvikling og sterk framtidstro. Det er vi sammen som kan gi våre nye innbyggere en ”myk landing”.

Tom MyrvoldOrdfører Ørland»