Det var en gang, kunne en ha begynt, da nordmenn levde av det fikk ut av landet, jorda skogen og sjøen. Da bodde det folk her i distriktet som i mangt og mye var like oss som lever her nå, men også på mange måter forskjellige. Året de tar oss med til i «Sild Synd & Sang» er 1637 – nøyaktig ett århundre etter at Norges siste katolske biskop rømte landet.

Historieleksjon

For en historienerd er forestillinga, som spilles i Bjugn kulturhus, en fest og en fryd. Sturla Leth-Olsen er en kapasitet både på lokalhistoria og de begivenheter ute i verden som skylte inn over sjøfartsnasjonen Norge. Av og til som skvulp, stundom som de reineste flodbølger. Religionen hadde ei sterk stilling, og reformasjonen påvirket både tankesett og kultur mer enn vi kan forstille oss. Landet var i ei brytningstid der den gamle katolske religionen levde og ble husket blant folket, men offisielt var den forbudt. Den folkekjære, men fjerne, Kristian Kvart er konge. Sjømakten Nederland øver stor innflytelse på oss, både økonomisk, kulturelt og ikke minst på religionens område.

Truverdig

Alt dette har Leth-Olsen greid å sy inn i historien på en truverdig og ikke minst underholdende måte. I katolsk tid ville det trulig vært utenkelig å bryte av ei messe fordi silda hadde kommet. Med protestantismen fikk kremmerånden gode livsvilkår. Dette har manusforfatterne fått fram på en framifrå måte. Det hentydes også til kryptokatolske tendenser blant herrefolket på Austrått. Dette er en svært interessant, men tidligere lite påaktet side av vår lokalhistorie som det hintes til gjennom referanser til det store alterskapet i Bjugn kirke. Alterskapet fra 1520 finnes for øvrig der ennå i den nye kirka som ble satt opp etter brannen i 1952. Både besøk i kirka og det å se denne forestillinga burde bli en del av pensum i skolene i Ørland og Bjugn.

Effektivt

Den gjennomførte heilskapen i de historiske referansene underbygges på en fremragende måte gjennom musikken som er skrevet av Vidar Hoff. Etter forestillinga sa Leth-Olsen at de har satset på kortreist og sjølforsynt. Drakter og antrekk er sydd av Nina Gjølgasæther og medhjelpere, mens Wenche Hellem blant annet har stått for korarrangement. Elin Hassel Iversen har stått regien og scenografien. Alle tre fagområder er så grundig og godt ivaretatt at det bare er å ta av seg parykken.

Ryktene ville ha det til at de har øvd flittig, spilt iherdig, pugget godt, snekret og hamret intenst og klippet og sydd utrettelig for å komme i mål. En må i høgeste grad si at de har passert målstreken med stil og verdighet i behold. Dette er slikt som gjør oss stolte av og glade i sambygdingene, kulturen og historien vi alle er en del av.