Like sørøst for Gyltingen fant fisker Kåre Hellem det som kan være føringsband fra en granat som med rimelig sannsynlighet kan være skutt ut av Austråttkanonen. Koppergjenstanden har dermed ligget på havbunnen i minimum 63 år.
Lang reise
Da vi omtalte gjenstanden i papirutgaven av avisa i da, hadde vi forelagt et bilde av gjenstanden for en våpenkyndig person ved Ørland hovedflystasjon. Vedkommende mener det dreier seg om en føringsbandet til en av granat skutt ut av en kanon. Bredden stemmer godt over ens med kopperbandene på de granatene som ble brukt av trippeltårnet på Austrått. Gjenstanden ble funnet på om lag 30 favners djup.
– Jeg håper Fosen Krigshistoriske Samlinger på Austrått vil stille den ut, sier Hellem.
Austråttkanonen
Trippeltårnet på Austrått kommer som kjent fra det tyske slagskipet Gneisenau. Kaliberet på kanonene på Austrått er 28 centimeter. Lengden på kopperbandet som fiskeren fant svarer godt over ens med omkretsen til en 28 centimeters granat. Som det går fram av bildet, har bandet tagger, som om det skulle ha passet til et tannhjul. Dette er ifølge folkene ved museet spor etter rillene i kanonrøret. Spørsmålet er om antallet spor stemmer over ens med antall riller i rørene på den som står på Lundahaugen. Joar Grande konfererer via SMS med Jan Egil Fjørtoft, forfatteren av boka Tyske Kystfort i Norge som kom ut i 1983. Den er regnet som sjølve bibelen blant entusiaster. Tross dårlig papirkvalitet går boka for over 2000 kroner blant samlere. Forfatteren bor nå i Bjugn, og han er blant dem som pleier å være med på samlingene på Lundahaugen på tirsdager og torsdager.
Ryggraden
Gunnar Lian er sjøl pensjonert forsvarsmann med fartstid blant annet fra E3A og bakkeutstyr ved Ørland hovedflystasjon. Nå er han en av pensjonistene som utgjør ryggraden i det frivillige arbeidet som legges ned ved museet. Sjølve utstillingslokalet er en den gamle tunnelen som i gamle dager ble brukt til å oppbevare ammunisjonen til kystfortet. Lian forteller at de vil finne en plass til føringsbandet i en monter blant de mange andre gjenstandene som er samlet inn gjennom åra. Montere har vist seg nødvendig å bruke for å hindre at de havner i lomma på suvenirjegere av ymse slag.
– Ekstyske anlegg i Norge har i mange år blitt brukt som delelager for oppussing av anlegg nede i Europa, sier Grande.
Hvem skjøt
Spørsmålet om hvor føringsbandet kom fra kan en blant annet gjette seg til ut fra posisjonen hvor det ble funnet. Fisker Hellem sa at det ble viklet inn i garnet på en grunne. Da øvingsskytingene fant sted skjøt de på flytende plattformer av tre. Hvis disse var forankret i bunnen på en aller annen måte for ikke å drive bort, må en anta at de lå i nærheten av grunner.
Grande forteller at de har kopier fra skytedagbøker fra tyskerne stående. Disse forteller i alle fall noe om når det ble skutt, med hvilke granater og ikke minst hvor mange. Ut fra posisjonen hvor føringsbandet ble funnet, kan en med ganske stor sikkerhet anta at det ikke dreier seg om en granat skutt fra batteriet på Husøya. Med mindre de hadde brukt veldig krum bane for å treffe målet. Spørsmålet er om avtrykkene i bandet stemmer over ens med antallet riller i rørene på Austrått. Så kommer det svar fra Fjørtoft.
– Han svarer at det var 80 riller i rørene. Da stemmer det over ens med føringsbandet, sier Grande.
Dermed gjenstår å finne en plass til det og kartet. Kanskje ved en av granatene.