­Herrene Slind og Gabrielsen er blant de mange som har funnet fram til Stokkøya som et springbrett for å etablere «Det Gode Liv På Landet». Sammen har de i årevis drevet på som heimebryggere. Ettersom de har fått mer og mer tak på bryggerifaget, begynte ideen om å etablere et eget bryggeri for alvor å gjære i dem.

Knallstart

15. desember 2015 var oppstartsdatoen. Stokkøy Bryggeris spede begynnelse fant sted i et lokale som ligger i det Gabrielsen omtaler som knekken i Bygdeboksen, dette særegne byggeprosjektet til Bygda 2.0. på Stokkøya.

- Vi fikk tilbud fra Roar (Svenning, red anm), forteller Gabrielsen.

De hadde ei slags langsiktig plan når de kom i gang på Stokkøya, men ting startet, til deres gledelige overraskelse, bedre enn de hadde turt å håpe på.

Stormgjæring

To batcher på til sammen 600 flasker med juleøl gikk ut i en fei, og markedet tok unna alt fra det lille bryggeriet.

Alskens utfordringer har meldt seg på rad og rekke i samband med etableringa. Da de bestilte en pall med tomflasker, oppdaget de at den var akkurat for stor til å kunne kjøres inn gjennom døra i bryggeriet. For å få den inn måtte det ta av karmene. Det ble såpass mye styr at de valgte å la neste forsyning med flasker bli stående ute.

Steg

En utfordring for en ølbrygger som holder på heime hos seg sjøl, er at han gjerne får mye skryt for ølet han lager. Det skyldes sjølsagt at folk får øl. Når det kommer til kvaliteten på et produkt som skal selges, er det verre. Her må en treffe folks gane. Her til lands forbinder folk øl med pilsner. Pilsneren er et såkalt undergjæret øl som det er de færreste amatører og nybegynnere forunt å få til på første forsøk. På engelsk omtales pilsneren som lager. De engelsktalende har overtatt ordet fra tysk, og som der betyr det samme som på norsk. Navnet har det fått fordi denne øltypen både fordrer lengre gjæring og lagring enn overgjæret øl. Disse øltypene kan gjæres i romtemperatur. Da legger gjæra seg øverst i gjæringskaret. Et undergjæret øl gjærer i botn på karet og kravet stabilt låg temperatur.

Godt egnet

Slind forteller at de i det nye lokalet har rikelig med lagerplass. Det beste er at der er rom som er ferdig isolerte slik at de kan fungere til gjæring og lagring av pils og andre typer undergjæret øl. Produksjonstida er fremdeles en utfordring. Det tar tid før fra en batch settes opp til det ferdige produktet kan sendes ut på markedet. Det finnes imidlertid metoder for å speede opp produksjonsprosessen, og Slind forteller at så snart de kommer på plass i nye lokaler, skal de begynne å prøve seg fram.

Rekklameforbud

Norsk lov forbyr reklame for alkoholholdige produkter. Det er en av flaskehalsene for noen som skal produsere et alkoholholdig produkt for salg. Gabrielsen forteller at de har vært heldige å få en del gunstig presseomtale for produktene sine.

– Vi hadde ingen markedsundersøkelser før vi begynte, forteller Slind. Etter en heldig start der gunstig presseomtale gav salget et løft, ble det tomt på lagrene hos dem som solgte. Slind, som jobber som rørlegger, måtte sjøl fylle opp kassebilen og kjøre ut til butikkene.

Karene har sjøl vært ute til butikksjefene for å få dem til å ta imot produktene deres. De har møtt mye velvilje, men det krever også oppfølging. Når ølet har fått plass i ei butikkhylle, kreves det at det etterfylles etter hvert som det blir tomt.

– Vi har et luksusproblem, og det er å skaffe nok øl, forteller Gabrielsen.

Utsalgene

Den dagen Fosna-Folket er på besøk har ikke Gabrielsen tid til å være med utover til Stokkøya. Han har leveranser som må fram

– Vi har blitt godt mottatt og har fått et personlig forhold til flere av butikksjefene, sier Gabrielsen.

En av dem som har møtt bryggerne med begeistring er samvirkelagsbestyrer Walter Solberg på Stokkøya. Han har gitt ølet ei god plassering i butikken og produktene har solgt fantastisk mye.

Økonomien

Alle investeringer har karene tatt fra egne lommer, og de har vært opptatt av nøkternhet. De har fremdeles sine faste jobber ved siden av ølbrygginga, og ingen har dem har så langt tatt ut ei krone i lønn.

– Vi har vært opptatt av at vi ikke skulle gå konkurs, sier Gabrielsen.

De har jamt brygget 300 liter i måneden den siste tida. Inntekta i fjor ble på 98 000 kroner. Målet i år er å komme opp i en million. Fremdeles har de ikke planer om å ta seg ut lønn, men Gabrielsen forteller at de har begynt å skrive opp timene de arbeider.

Flaskehalsene

En flaskehals for å kunne øke omsetninga er volumet det er mulig å produsere. Stofi dreiv med fisk, og deler av lokalene er veldig godt egnet til næringsmiddelproduksjon. Når de får tilgang på flere tusen kvadratmeter, er ikke plassen lenger noe problem.

– Ikke minst er det lett å kjøre inn flasker, sier Slind.

De må gi 950 000 for den gamle brygga. Hos sin samarbeidspartner Åfjord Sparebank ble de møtt av velvilje. Eiendomsbiten har de skilt ut i et eget eiendomsselskap ved navn Harsvik Brygge.

Kongebesøk

Som kjent dukket de kongelige opp på besøk på Stokkøya i sommer. De kongelige fikk høve til å smake på produkter fra det lokale brygget.

– Sonja syntes det var delikat. Hun fikk en kasse stout, forteller Gabrielsen.

Strandbaren og samvirkelaget på Stokkøya er fremdeles viktige for Stokkøy Bryggeri.

– Fosen er vårt, sier Gabrielsen, og forteller at de har begynt å få på plass distribusjonsavtaler. Gulating har begynt å distribuere øl for Stokkøy Bryggeri.

Det var kanskje få som hadde våget å håpe på at bryggeriet skulle få fotfeste i lokalmarkedet etter så kort tid. Slind og Gabrielsen har fremdeles vyer for framtida. På plana har de ført opp noen punkter som de synes er viktige. Øverste punkt er å ha det artig. Neste punkt er å bli blant Norges beste bryggerier som nevnes i samme åndedrag som blant annet Kinn og Nøgne Ø. De håper på samarbeid med utenlandske handverksbryggerier. Med tida vil de gjerne prøve å lage brennevin. Og sist, men ikke minst, de ønsker å ha det artig!

Kanskje vil dette bryggeriet, som har Halten fyr i sin logo, en gang bli et av fyrtårnene i norsk bryggeribransje. Den som lever får se.

Brygga de skal flytte inn i har rikelig med plass. Foto: Snorre Berg