Nesten 400 personer møtte opp for å ta et siste farvel med Rune, blant dem mange ungdommer.

- All støtten og det fine som de unge skriver og sier varmer i ei tung tid, forteller fosterfar Odd Hoøen.

Rune kom til familien da han var seks måneder gammel, og har helt siden den gang vært en gutt som har vært snill og hjelpsom, forklarer Hoøen.

-Alltid mye lyd og latter

- Rune har alltid hatt et vinnende vesen, og både unge og voksne beskrev ham alltid som imøtekommende og blid, høflig og lett å like. Det var lett å høre når Rune kom, det var alltid mye lyd og latter rundt ham, sier Hoøen.

Selv de som kjente Rune i kort tid rakk å bli veldig fort glad i ham, og kompisene hans forteller om en som alltid stilte opp og var der for dem, uansett hvilken tid på døgnet det var, forklarer Hoøen.

- Rune var bilinteressert, som så mange på hans alder, og det gikk i gamle BMWer som la igjen oljeflekker i gården, minnes han.

Lagde CD

Til begravelsen kom ungdom fra både Ole Vig Videregående skole i Stjørdal, og fra Grøtte skole i Orkdal, der Rune tidligere har vært elev. Odd forteller at det gjorde inntrykk å treffe alle ungdommene i kirka.

Noen av Runes venner fra skolen i Orkdal hadde også med seg en CD de hadde laget, som de overrakk ved grava.

Med Rune som spilte piano, bror Thomas som spiller gitar, og Odd som både synger og spiller, så har det alltid vært mye musikk hjemme hos familien Hoøen. I bilen måtte Rune og Odd ofte inngå kompromiss, og de byttet på hvem som styrte musikken.

- Jeg likte ikke hans musikk, langt der i fra. Men han satte på Pink Floyd som jeg liker godt, og så fikk han sette på det han likte etterpå. Til begravelsen hans lagde vi et Pink Floyd-inspirert preludium, av låta Coming back to life. Det ble veldig stemningsfullt og kraftig i kirka, forteller Hoøen.

Planla fremtida sammen

Rune var elev på Fosen videregående skole i ett år før han startet på Ole Vig for en måneds tid siden, der han skulle gjennomføre yrkessjåførkurs. Nylig fikk han beskjed om at han hadde fått lærlingplass på Frøya, noe han gledet seg veldig til.

- Dagen før ulykken ringte han meg og fortalte at også kjæresten hans hadde fått lærlingplass på Frøya, han var glad for det og de planla en fremtid sammen, sier fosterfaren.

I kirka spilte de også låten «What hurts the most» av Rascal Flatts, som Rune ofte spilte for kjæresten sin, og alle de musikalske innslagene i kirka var kraftfulle og nøye utvalgt.

- Postludiumet var «See you again», en del av filmen Fast and the furious, som ble skrevet til en av skuespillerne som omkom i en bilulykke, den startet rolig og ble tyngre i det vi bar ut kista.

- Bruk denne tragiske hendelsen

Odd skrev selv en appell som presten leste opp i kirka, der han ba alle de unge om å ha den tragiske hendelsen i tankene når de er ute på veien:

«Til dere som er unge. Tenk dere om. Bruk denne tragiske hendelsen. Ha den i tankene når dere er ute på veien. Dere har alle noen som er glade i dere -og tro meg, de vil ikke oppleve det vi går gjennom nå. Det kan jeg garantere.»

I dødsannonsen hadde familien valgt å be om en gave til Trygg Trafikk og det viktige arbeidet de gjør.

- Det traff oss hardt, den biten med trafikksikkerhet, sier Hoøen.

- Savnet er stort

Han forteller at alle de gode ordene fra Runes venner og bekjente etter hans bortgang har varmet veldig, og at det har vært viktig for familien å være åpne for kontakt med de unge og prate med dem.

- Mange har kjørt forbi huset vårt mange ganger, før de har turt å komme innom og prate med oss. De har tatt det tungt og ikke helt visst hva de skal si. Men ungdommen har sagt og skrevet så mye fint som har rørt ved oss, det gjør at vi føler at vi er mange om å bære denne børa.

- Savnet er stort, det er mange som savner Rune. Alt det fine vi hører om Rune varmer og rører oss, og de gode minnene er det vi vil ta med oss videre, sier Hoøen.