Materialet fra Ørlandet vil bli viktig for norsk arkeologi fremover, forteller prosjektleder Ingrid Ystgaard.

Et godt helhetsbilde

- Vi har gjort en del spennende funn, men det vi er mest opptatt av å reklamere for er at vi har fått et veldig godt helhetsbilde av bosetningen. På til sammen 110 000 kvadratmeter har vi funnet spor av sju gårdsbruk, eller tun, der det eldste er fra 500 år før Kristus, og det yngste er fra 1100 år etter Kristi fødsel, forteller hun.

Funnene er veldig spennende, forklarer hun.

- Det er sju forskjellige gårdsbruk innen den perioden, det gir oss en unik mulighet til å se hvordan det har sett ut på Vik. Tre av dem ser ut til å være fra i tida før og fram mot Kristi fødsel, vi har ikke så mange detaljer om dem enda, men det ser ut til at det er nabogårder som har vært i bruk samtidig, sier Ystgaard.

Dyr på stall

Slik det ser ut har disse gårdbrukerne hatt dyr på stall om vinteren, og det ser også ut til at de har drevet åkerbruk med dyrking av korn, forklarer hun.

- Det ser ikke ut som at den ene gården har vært bedre enn den andre, de har vært jevnbyrdige, forteller prosjektlederen.

Restene av åkerjorden som er funnet skal sendes inn til analyse i løpet av de nærmeste ukene, og det vil ta bortimot et halvt års tid før disse kan gi svar på hva de dyrket på Vik.

Ystgaard forklarer at det ikke er uvanlig å finne rester av bosetning som dette, men det som funnene på Ørlandet så spesielle er at man kan sammenligne hva som har fulgt på.

- Tre av de andre tunene har vært i bruk noe seinere, mellom 100 og 500 år etter Kristus, og de er annerledes. De er større og har flere aktivitetsspor. I avfallslagene har vi funnet spor av alt de har spist, det er veldig fint beinmateriale. Vi ser at de har spist storfe, småfe og gris, samt mengder av fisk som torsk, lyr og hyse, forteller hun.

- Trolig fra middelalderen

I tillegg har ørlendingene på Vik fortært en hel del hjerteskjell.

- De har spist mengder av hjerteskjell. Vi har funnet noen store hauger med mengder av hjerteskjell. Det ene tunet er flottere og mer velbygd enn de to andre. Vi kan se at det begynner å bli en sosial lagdeling på den tida, forklarer den engasjerte prosjektlederen.

Det er også et gårdstun som trolig er fra 1000-1100-tallet etter Kristus, altså fra middelalderen.

- Det er veldig spennende, for vi har nesten ikke funnet middelalderbebyggelse utenfor Trondheims bygrunn i Midt-Norge tidligere, sier Ystgaard.

- Vemodig at vi skal slutte

Selv om utgravningene torsdag er inne i sin siste fulle dag, er ikke prosjektet slutt. Mange prøver skal analyseres for å finne svar.

- Er det mye fosfat i jorda, som kommer fra rester av urin; kan det gi oss svar på hvor stallen har stått. Det er mye arbeid som gjenstår med å skrive sammen alle våre data, vi regner med å holde på i minst et år med det, så vil det etter hvert bli gitt ut en rapport basert på disse, forteller Ystgaard.

Prosjektlederen innrømmer at det er litt vemodig at utgravningene nå er over, men hun er svært godt fornøyd med resultatene, som har vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

- Det ser så bra ut. Det har vært veldig spennende, og vi har hatt en entusiastisk og flink feltstab, det er litt vemodig at vi nå skal slutte og mange over til nye prosjekter. Vi har også hatt et godt samarbeid med Forsvarsbygg, det var veldig bra å jobbe på flystasjonen men det har vært en utfordring for oss å ikke kunne invitere folk inn på feltet, sier hun.

- Skulle gjerne invitert ørlendingene

Det har NTNU løst ved å holde ei utstilling på Vitenskapsmuseet med tittelen «Vika som forsvant», som i sin helhet er satt sammen av funn som er gjort i forbindelse med de arkeologiske utgravningene ved den nye kampflybasen på Ørlandet i 2015. Glimt fra denne utstillingen var også å se ved Ørland kultursenter 14.september.

- Vi skulle gjerne invitert ørlendingene ut i feltet, det er artig for oss å komme i kontakt med naboer og folk med lokalkunnskap, men på grunn av restriksjoner ved kampflybasen måtte det bli sånn, forteller Ystgaard.

Viktig for norsk arkeologi

Hun understreker at norske arkeologer følger med på det som skjer på Ørlandet, og at prosjektet er godt kjent i Norge for gode resultater.

- Vi regner med at materialet fra Ørlandet kommer til å bli viktig for norsk arkeologi i årene fremover. Vi hadde en kjempeflott spredning av informasjon om materialet vårt på internett  også utenfor landegrensene i romjula, og det er artig. Det er egentlig ikke så rart, dette har vært et av de største prosjektene som har vært i Norge de siste 10 årene, så det bør komme gode resultater, avslutter hun.

Frode Iversen dokumenterer spor fra forhistorien. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet