Guri Kunna er den sentrale sagnfiguren i Fosen. Hun var knyttet til øya Kunna, den høyeste øya i Froan. Kunna betyr «den lettkjennelige».
- Det er blitt fortalt mange historier om Guri Kunna i Fosen, og særlig på Frøya, Hitra og Nordfosen. Mye av dette er skrevet ned, noe for riktig lenge siden, forteller lokalhistoriker Johan G. Foss i Fosen historielag.
Ofret fiskerne til Guri Kunna?
De eldste kildene som omtaler Guri Kunna skriver seg fra 1770-årene fra Gerhard Schøning. Han nevner henne i en fotnote i innberetningen fra studiereisene han gjorde i årene 1773-75, og sørget også for å få skrevet ned ei gammel visel som gikk under navnet «Haltens vise», der Guri Kunna tar del i et «havmanns-bryllup», informerer Foss.
Foss har tatt utgangspunkt i at det aller meste av det som er blitt fortalt om Guri Kunna er nedskrevet, men nylig fikk han høre noe som fikk han til å spekulere på om det fortsatt finnes tradisjon om Guri Kunna som ikke er skrevet ned.
- Jeg fikk høre at fiskerne ofret til Guri Kunna. Når fisket var dårlig, kastet de ut i en fisk til henne. Dersom dette ble gjort, eller om det finnes tradisjon om at det ble gjort, er det en viktig opplysning som i alle fall har vært ukjent for meg, beretter Foss.
Er det noen som har hørt noe om dette, vil Foss gjerne høre om det.
Den åttende av De sju søstre?
- Jeg fikk også høre at Guri Kunna var den åttende av De sju søstre på Helgeland. Sagnet om disse søstrene forteller at de hadde lurt seg ut og dansa ei natt, og så kom de seg ikke i skjul før sola sto opp. Dermed ble de til stein. Noen sagn går ut på at Lekamøya var den åttende søstra. Nå har jeg fått høre at Guri Kunna var den åttende, forteller Foss.
Guri Kunna langa til sørover og kom seg i skjul på Kunna i Froan før sola sto opp, og dermed berget hun livet.
Har du hørt noen historier?
- Er det noen som har hørt gamle folk fortelle om dette, eller hørt andre interessante fortellinger om Guri Kunna, undrer Foss.
I og med at Guri Kunna har en så sentral plass i sagntradisjonen i Fosen, er det viktig å få tatt vare på mest mulig av det som har blitt fortalt om henne, forklarer lokalhistorikeren fra Frøya.
- Husker du noe som de gamle fortalte, så skriv det ned eller ta kontakt. Det er også viktig å ta med hvem du har hørt fortellingene av, oppfordrer Foss.
Han har også sendt oss et eksempel på et sagn om Guri Kunna fra Fosens blad i 1927, det kan du lese nederst i saken.
- Det er en Bjørnør-variant av det såkalte «Haltensagnet». Denne versjonen stod i Fosens blad i 1927. Eilert Bjørkvik kom over den for noen dager sia og skrev den av. Den har signaturen «R» og bærer preg av å være skrevet i spritsmuglertida, forteller Foss.
Guri paa Halten
Fra den tidligste middelalder har Halten været benyttet som fiskevær. Her hadde bønderne i Aafjord, Bjørnør og Nes sine rorboder, som de selv hadde latt opføre. Den gang, som nu, hadde alle rorboder navne, hvilken skik altid har holdt sig der. Den gang var Halten bekjendt for sine rike fiskerier, ja næsten like så kjendt og søkt som spritmarkedet under forbudstiden.
I de ældre tider opholdt sig på Halten hulderkjerringen Guri Kunna. Hun var liten, tykfalden og gik omkring mellem rorboderne der. Hun var mere omtalt og fryktet end spritpoliti Grøn.
I tiden mellem hvert fiske blev nogle mand igjen for at holde vakt over fiskehjellene. I de boder, som stod tomme blev satt igjen litt brød og myse. Sprit var da ukjendt. En jul var alle fiskere reist hjem. Igjen var vaktmanden Brun. Han bodde i den gildeste bod som stod på Skank og hette ”Templet”.
Julekvelden la Brun sig til at sove, og da han våknet var rorboden strålende oplyst. Midt på gulvet stod et stort bord, dækket med hvit duk og sølvtøi og rundt bordet sat små blåklædte mænd. Om bordet gikk en tyk liten kvinne og vartet op. Det var Guri som hadde lag den kveld.
Brun skjønte han var i veien og luret sig til døren uten at mændene som var optat av maten blev ham var; men Guri så ham og kastet sit nøkkelknippe efter ham da han smat ut. Manden var snar, kastet sin kniv på knippet og da kunde Guri ikke ta det.
Manden blev gående ute og fryse. Det hjalp ikke at gå ind i andre rorboder for der var ikke brænde. Omsider gik Brun ind i sin egen bod og da var alt feiet væk, og den julen såes ikke mer til Guri eller hendes venner. Nøkkelknippet beholdt manden og ga dette senere til den første kirke i Stoksund.
R.
(Fra Fosens Blad 25.11.1927
Avskrift ved Eilert Bjørkvik 15.8.2016)
Dersom du har noen historier om Guri Kunna, kan Foss treffes på e-post: j-g-foss@online.no eller telefon 954 02 921
