I august hvert år telles det opp ryper og skogsfugl, og data fra opptellingen lagres i Hønsefuglportalen.

25 fjellstyrer har i august gått gjennom sine terreng for å vurdere bestanden.

Generell bedring

– Generelt er det en bedring fra i 2015, som var et år med generelt lite fugl. Enkelte fjellstyrer sliter likevel med lave bestander, sier Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband i ei pressemelding.

I Stjørdal og Meråker i Trøndelag meldes det om en dobling i tettheten av ryper fra i fjor.

– Gledelig er det også at det er registrert en del store skogsfuglkull under takseringen, melder fjelloppsyn Ivar Rimul.

Blant fjellstyrene som melder om oppgang er Ringebu i Oppland og Ålen i Trøndelag. I Snåsa og Namsskogan i Trøndelag meldes det om en svak oppgang. Også i Eidfjord på Hardangervidda har det vært oppgang fra i fjor, men tettheten vurderes fortsatt som for lav til at det åpnes for jakt.

I mai gikk Miljødirektoratet inn for å innskrenke jaktsesongen for rype som følge av en nedgang på mer enn 30 prosent i løpet av de tre siste rypegenerasjonene.

Åfjord sør med kjemperesultat

Under årets takt kom det fram tydelige skiller mellom Åfjord statsallmenning Sør og øvrige områder. Åfjord sør har et kjemperesultat på 31,5 ryper per km2, mens Åfjord nord ligger på 11,7 mot lave 6,6 i fjor. Åfjord utmarkslag ligger på 10 mot 8,9 i fjor. Åfjord samla er 17,6, mot 12,4 i 2015.

- De to forrige åra har vist tilsvarende tendens med høyere tetthet i sør. Fjellstyret har da valgt å se Åfjord under ett (12,4 i 2015). I år med så enorm variasjon må vi gjøre et unntak og forvalte områdene i noe større grad hver for seg, opplyser Gunnar Singsaas, leder i Åfjord fjellstyre.

Må være moderat

Hadde Åfjord samla vært rundt 31 ryper per km2, hadde en kunnet vurdere å forkaste kvoter og høste av et solid overskudd, men med øvrige områder noe under middels må en være moderat selv om en differensierer, forklarer Singsaas.

Fjellstyret forvalter etter en vedtatt driftsplan. Kvoter settes etter totalkvoter for området, og all jakt stanses for det aktuelle området når totalkvota er fylt.

Dette reguleres med en jevnlig fangstrapportering og justering på antall kort.

- Å ha en døgnkvote uten noe overordnet mål om en totalkvote er tilnærma verdiløst og mer jegerregulerende enn forvaltning. Fjellstyret har vært innenfor 15 prosent uttak av taksert bestand de siste 4 åra for alle områdene, selv med variasjonene i fjor, forteller Singsaas.

Ypperlige forhold

Under fjorårets taksering hadde en varierende forhold, som igjen ga underestimert takst i noen områder som følge av vanskelige forhold for hund, opplyser Singsaas.

- I år derimot har det vært ypperlige forhold under takseringen og en har all grunn til å ha tillit til årets resultat, sier Singsaas.

Det er årets gode produksjon av kyllinger som gjør at bestanden får en god oppsving i år, forklarer Singsaas.

- Om en ønsker å bidra til å øke rypestammen er jakt på smårovvilt som rev, kråke og mår veldig undervurdert. Forsøk med reirovervåking viser at dette er de store predatorene på rypereir. Dersom alle rypeparene får frem 7-8 kyllinger i gjennomsnitt, vokser bestanden lynraskt, mot om produksjonen per rypepar er under én kylling i gjennomsnitt, sier han.