Arrangøren regner med at et hundretalls personer møtte fram for å se presentasjonen av Trond Giskes nye bok. Flesteparten av dem var folk som jobber i skoleverket. Boka «La læreren være lærer» er den tidligere arbeiderpartistatsrådens innspill i skoledebatten.

Frafall

Om lag 60 000 barn begynner i norsk skole hver høst. Men når de kommer til videregående, har hver fjerde sluttet før fullgått løp. Denne boka beskriver hvordan vi kan skape en skole der alle barn kan lykkes. Giske har fulgt sin gamle barneskole, Nardo skole, gjennom ett år for å lære mer om dagens skolevirkelighet. Erfaringene har Giske samlet i boka. Han har også tatt med det nyeste innen skoleforskning og kommet med flere forslag til hva han vil gjøre med norsk skole. Han synes det er rart at folk som gjerne betaler for kvalitet når det gjelder alt annet, ikke vil betale for kvalitet i skolen.

Tillit

Boka er også en hyllest til den som jobber i skolen. Til sjuende og sist handler vegen til en bedre skole om å vise tillit til de ansatte i skolen, til lærerens profesjonalitet - og å la læreren være lærer.

– Hver fjerde elev gjennomfører ikke skoleløpet i dag. Og vi vet at vegen til frafall innebærer mange år med låg sjølfølelse, kanskje til og med dårlig helse. En god oppvekst varer livet ut. Å investere i skole og oppvekst er derfor gode investeringer, sa Giske til de hundre gjestene i kinosalen ved Ørland Kultursenter.

Skolepolitikk

Det var Utdanningsforbundet Ørland og Fosen AP som hadde invitert skolepolitikeren og AP-nestlederen til å snakke om den nye boka si om norsk skolepolitikk. Giske har brukt ett år til å følge sin egen barneskole, Nardo i Trondheim, og snakke med lærere. Nå varsler han en ny kurs, der lærerens behov settes mer i fokus.

– Når lærerne forteller hva de trenger for å hjelpe klassens svakeste elev, så er ikke svaret «mer studiepoeng» men, «mer tid», sier Giske. Han mener lokalleddet må få mer når det gjelder mellom annet fastsetting av karakterer, klagebehandling og i fraværsvurderinger.

Løfter profesjonen

Giske sammenligner lærerne med piloter. Når vi er på flytur, så banker vi ikke på døra til piloten og sier «hvis du skal være min drømmepilot må du fly mer til høgre». Giske foreskriver mer status til lærerne som fagpersoner. Han varsler en mer kunnskapsbasert skolepolitikk, samt betydelige økninger i bevilgningene til skoleverket.

Giske anslår et budsjettløft på 10 milliarder kroner til skole. Han viser til at barnehageforliket i 2003 krevde minst like mye, og har betydd en årlig økt pengebruk på 20 milliarder.

–Nå er tida overmoden for skolens løft, sier Giske.

Status

Leder for Utdanningsforbundet Bjugn, Ole Edvard Antonsen stilte spørsmål om fraværsgrenser. Han mener at i en skole der læreren skal ha større status, bør de få friere hender til å godkjenne hva det er som skal til for å fastsette karakterer. Åfjord-elev Sandra Brattgjerd løftet viktigheten av å lytte til elevene.

Tilflytting

Arrangør Tonje Sundet, som sitter i Ørlands oppvekstkomite for Arbeiderpartiet, var godt fornøyd med møtet.

–Forsvarsjefen antyder at det vil bli 1100 nye arbeidsplasser på Ørland. Tilflytning krever at folk opplever at Ørland er attraktiv, også for barna deres. Framtidas piloter og F35-ingeniører skal komme fra Ørland. Da må vi styrke skolen, og framsnakke den, ikke svekke den, sier Sundet, og viser til at kommunestyret nylig vedtok kutt i Ørlands skolesektor.