Det er den tidligere grunnskolelæreren Gerd Åsta Bones som leder senteret, mens den amerikanske matematikkprofessoren Mike Naylor er kunstnerisk leder. I tillegg er den lokale læreren Thomas Ramdal nå hyret inn som medarbeider.
Omfattende oppussing
Bones og Naylor jobbet sammen på Matematikksenteret i Trondheim, og hadde mye moro med felles prosjekter. Samtaler viste at de bar på en felles drøm, om å skape en kreativ læringsarena for matematikk.
– Så gjorde vi det, da, sier Gerd Åsta Bones, som er veldig fornøyd med det de har fått til så langt.
– Vi oppdaget annonsen for anlegget på Amborneset i Leksvik, tok en tur utover for å se på det, og falt umiddelbart for den nydelige plassen. Dette var stedet vi ville ha. Det har blitt noen timer med oppussing for å forvandle det gamle anlegget i «vikingstil» til det moderne senteret vi ønsket oss, men nå begynner det å bli veldig bra.
Fokus på kursvirksomhet
Bones forteller at drifta av senteret er konsentrert rundt fire hovedområder.
– Hovedinntektskilden vår per nå er kurs og kompetanseheving. Vi har grupper som kommer langveis fra, sågar helt fra USA. Vi tar imot alle aldersgrupper, fra barnehagebarn og skoleelever til studenter, og arbeider også med lærere som vil videreutvikle seg. Håpet er at det kreative matematikkarbeidet vi gjør sammen med dem, vil gi ringvirkninger i deres hverdag.
Videre driver Matematikkbølgen med utvikling av såkalt konkretiseringsutstyr, som typisk er ment å gjøre matematikken lettere forståelig for barn og unge. De utvikler også store utendørs modeller, og ikke minst egne matematikkrom. Til neste år håper de også å ha en matematisk hage klar.
– Mye er naturligvis på utviklingsstadiet, sier Bones. – Vi satser ikke minst på å bli enda bedre på den kommersielle biten, å nå ut til publikum. Samtidig ønsker vi at lokalbefolkninga i Leksvik og på Fosen skal komme hit og benytte seg av senteret vårt.
– Ungene elsker matematikk
Matematikkbølgen er et unikt senter i norsk sammenheng, og treffer på mange måter tidsånden godt. Det har vært mye fokus i media på svake matematiske ferdigheter blant barn og unge i Norge.
Bones mener at undervisning som ikke fungerer, som ikke greier å treffe de unge, er en stor del av årsaken til den negative trenden. Selv har hun et spesielt hjerte for barnehage- og begynneropplæring.
– Forskning viser at det å begynne med matematikk i helt ung alder er utrolig viktig. Hvis en grunnleggende forståelse ikke kommer tidlig, er det utrolig vanskelig å ta igjen det tapte på senere tidspunkt i oppveksten. I motsetning til hva mange tror, elsker ungene matematikk, om de bare får den presentert på en god måte. Matematikk er ikke bare et realfag, men også kreativitet, håndverk, musikk og mye annet. Finner man de riktige metodene, blir matematikken inspirerende. Vi kaller faget vårt for «kunsten å tenke».