– Norsk kupromp er ikke problemet

– De som bruker kufis som argument mot norsk landbruk tar tak i miljøproblem i feil ende. Å støtte opp om lokale gründere er løsninga, mener rådgiver Ketil Kvam ved landbrukskontoret for Ørland og Bjugn.

Åstrått-området fostrer fremdeles gründere innen landbruksnæringa som viser veg framover mot det grønne skiftet, mener rådgiver Ketil Kvam. Foto: Terje Dybvik

Nyheter

Kvam mener vi trenger mer av den rene norske maten. Han mener de som framstiller kua og norsk landbruk som en CO-versting gjør en grov bommert.

– De bør komme seg ned på jorda og sette seg inn i fotosyntesen heller enn de markedsliberalistiske trendene. Da vil de forhåpentligvis forstå at til og med deres CO-pust og fjert er en del av naturens runddans – fotosyntesen. Matproduksjon må prioriteres foran transport. Import krever transport. Hvorfor kutte matproduksjonen i en verden som sulter og vokser, spør rådgiveren.

Hastverk

Kvam er enig med dem som sier at Det grønne skiftet skal få verden på rett kjøl. Vi er i ferd med å ta inn over oss at det kreves raske kursendringer for å unngå miljø- og klimakatastrofer globalt og lokalt. Kloden må opp av grøfta og på riktig spor. Fossil olje er ut og bio er inn, svarte karboner er ut og grønne karboner er inn.

– Vi bør nå ha lært – og forstått - at fotosyntesen og naturlige prosesser ikke kan kopieres og «tukles» med» uten at vi rokker med hårfine naturlige balanser. Politikere, storkapital, blåruss og «mannen i gata» står foran en krapp omstillingskurve. Det haster, sier Kvam.

Grønt skifte

Nå handler det, ifølge Kvam, om å ta vare på de gode verdier og forvalte dem i takt med naturen.

– Gjør vi det i dag? På noen områder ja, på andre områder nei. Ja visst, – vi gjør mye riktig i Norge, Trøndelag og Fosen. Vi har rein luft, rein jord og verdens reneste mat tuftet på et bærekraftig landbruk, sammenlignet med Europa og verden for øvrig. Industrilandbruket i Europa sliter med bakterieresistens og dårlig dyrevelferd, sier landbruksveteranen.

Han mener norsk landbruk skiller seg positivt ut her. Derimot påpeker han at plantevern, antibiotika og genteknologien er ute av kontroll i mange land i EU og USA.

– Men ikke i Norge og Trøndelag. De landa som sliter nå, kommer dessverre til å slite mye i mange år framover. Det kommer til å koste å omstille et feilslått industrilandbruk, hevder Kvam.

Bygg opp

De siste tiåra er mange norske bruk lagt ned. Jorda bygges ned, og randsoner går ut av bruk. Dette er ei utvikling som har hatt brei politisk støtte. Kvam mener imidlertid det ikke finnes noen gode grunner for å bygge ned og legge ned norsk matproduksjon.

 – Vi trenger tvert imot mer av den.  Rein mat, reine råvarer og lokale matspesialiteter er sterkt etterspurt. Bevisstheten rundt mat og helse er økende i alle lag av befolkningen. Folk forstår at «shit in» betyr «shit out!».  Slik er det jo med bilmotoren også. Den havarerer på dårlig drivstoff. Så enkelt, og så vanskelig er det, sier Kvam.

Ressursene

Ressursgrunnlaget med jord, vatn og luft er på plass her i Norge. Imidlertid mener han rammebetingelser og lønnsomhet i matproduksjonen er ikke gode nok. Bygder avfolkes og jordbruket trappes ned. Derfor ligger ressurser ubrukt. Kvam er klar på hvem som har ansvaret.

– Det ligger hos nasjonale myndigheter. Landbruksnæringa er politisk styrt. Modellen i Norge er god, men den krever at de som styrer tar ansvar.  I EU ser vi at mye av landbruket i mange land nå er på randa av kollaps. Det til tross for at EU yter forholdsvis mer støtte til sitt landbruk enn Norge. De bør se til Norge, og ikke omvendt, hevder Kvam bestemt.

Offentlige incentiver

Oppskrifta til Kvam er enkel. Reint, rått og godt må honoreres, og bondens lønnsnivå må heves på nivå med resten av samfunnet.

– Det heter seg at en skal investere i dårlige tider. Timinga er nå for norsk landbruk. Etterspørsel og marked tilsier det, men skal dette skje, må det til offentlige incentiver til. Næringa er i alt for stor grad er utarmet hva gjelder egenkapital, sier Kvam. 

Han mener en oversett ressurs i norsk landbruks er våre kunnskapsrike bønder – store og små - som utøver en rein og bærekraftig matproduksjon.

– Den har store utviklingsmuligheter – hvis myndighetene og storsamfunnet vil, sier Kvam.

Lokale gründere

Men hva har alt dette å gjøre med lokale gründere?

– Jo, om en senker vi blikket ned på bygdenivå i Ørland, har vi flere lokale gründere som tenker utvikling og som samtidig bidrar i det grønne skiftet. Gründere finner vi vel i alle lokalmiljøer, bare vi evner å se dem. Å være gründer er krevende. Derfor må de gjerne framsnakkes, for det kreves store porsjoner av både pågangsmot, tålmod og styrke, i tillegg til at det ofte er økonomisk utfordrende, påpeker rådgiveren.

Ha viser til at det på aksen Vestrått – Austrått faktisk er en klynge med gründere og entreprenører som har flere fellestrekk: Norgesfor Dalabakken ved Gry Bakken, Fertibug ved Svein Lilleengen, Austrått Andelslandbruk ved Inger M. Knutsen og Sikker Mat  ved Kathrine Rødsjø.

Fru Inger

– Hva har disse aktørene til felles?

 – Jo, de har fokus på rein mat. Korn og kraftfor på mølla, plantevernfritt landbruk hos Fertibug, økologisk grønnsaksproduksjon i andelslandbruket og kvalitetssikring i matkjedene i Sikker Mat. Virksomhetene deres har rotfeste i et unikt historisk Austråttlandskap, mener Kvam.

Han mener den historiske adelsfrua på Austrått, Fru Inger, også var gründer på sitt vis. Slik han ser det utgjør gründerne og gårdene i området «The Green Highway» i Ørland.

– De er utviklingsorienterte og innovative. De har et pågangsmot og en stayerevne som kan ta pusten fra de fleste.  De tenker globalt og handler lokalt. Sist, men ikke minst, de har bærekraftige mål og strategier i tråd med målene for et grønt skifte. Måtte de lykkes og stimulere til at flere – både kvinner og menn – tør å satse i ei framtid full av muligheter, sier landbruksbyråkraten.