I slutten av juni oppdaget turgåer Tore Kruken ei svært spesiell kjuke som hadde tatt plass på ei gammel selje ved Himmelriket naturreservat i Leksvik, like nordøst for Hestdalen. Det viste seg å være ei svovelkjuke, en ytterst sjelden soppart i disse trakter.

Stort eksemplar

- Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget den. Men jeg syntes det var så stor og fin, at jeg måtte ta en nærmere titt. Jeg har aldri sett maken, sier Kruken og anslår at den guloransje organismen er rundt 50 til 60 centimeter i diameter.

Nysgjerrig på å finne ut mer om hva dette kunne være, tok Kruken med seg en gjeng fra Leksvik naturforum på befaring i området. Men heller ikke de klarte å si hvilken art funnet tilhørte. Det var først da dosent i naturforvaltning ved Nord Universitet i Bodø, Ole Jacob Sørensen, som kom til Leksvik i ens ærend på mandag, at Kruken fikk bekreftet at funnet hans var soppen svovelkjuke.

Det tredje funnet i Trøndelag

- Han tok kontakt og ville se på kjuka. Da vi kom fram ble funnet behørig registrert med koordinater og det hele, forteller Kruken.

For det er slett ikke gjengs å finne ei svovelkjuke så langt nord. Arten trives nemlig best i varmere strøk. Kun to funn er gjort tidligere av denne arten i Trøndelag, forteller Sørensen til Fosna-Folket.

- I våre trakter er den svært sjelden. Den er mer vanlig på Østlandet, særlig rundt Oslofjorden, og i Agder. Ellers forekommer den relativt ofte nedover i Europa, sier Sørensen.

Interessert i tips

- Dette var et stort og fint eksemplar, sier Sørensen om funnet i Leksvik.

Han forteller at svovelkjuke, i motsetning til andre typer kjuker, er ettårig, som betyr at den kan forsvinne og først komme tilbake igjen etter flere år. Arten spres via sporene, men ifølge Sørensen er det vanskelig å si om det kan være flere svovelkjuker i Fosen-området.

- Det er umulig å vite, ettersom det kan gå flere år før den viser seg. Men dersom noen ser den er vi svært interessert i tips, sier han.

«Chicken of the woods»

Svovelkjuka er for øvrig også en av få kjuker som er spiselige, opplyser Sørensen. Den engelske betegnelsen er «chicken of the woods» på grunn av sin angivelige kylling-lignende smak og tekstur.

- Men de svovelkjukene som blir oppdaget så langt nord bør ikke spises, ettersom de er så sjeldne.

Det er også Kruken enig i, som nøyde seg med å forevige kjuka med kameraet sitt.

- Det er moralsk ansvar mener jeg, sier han og oppfordrer andre turgåere til å la kjuka få være i fred.