Mårhunden, som utgjør en egen slekt i hundefamilien, er av artene som er uønsket i norsk fauna. Derfor står den på den norske svartelista, som er en oversikt over de fremmede artene som utgjør høyest økologisk risiko på naturmangfoldet i Norge.

Interessert i tips

- Så langt har ingen klart å ta bilder eller greid å fange et eksemplar av den uønskede arten, men det er noen som er ganske sikre på at de har sett mårhund, sier rovviltkontakt i Ørland og Bjugn, Edmar Bakøy.

Han forteller at Statens Naturoppsyn (SNO) er interessert i å få inn tips om eventuelle observasjoner av dyret. Tidligere er det satt ut feller for å forsøke å fange inn mårhund etter alle observasjonene, det kan også bli aktuelt nå dersom det skulle vise seg å være mange observasjoner.

- Vi vil gjerne at det rapporteres til SNO, man finner en liste over rovviltkontakter i den enkelte kommune på nettet.

Høy formeringsevne

- Hva er det som gjør at mårhunden er uønsket i norsk fauna?

- Mårhunden er et helt annen type dyr enn det vi har i vår fauna, den tar blant annet mye fugl som hekker på øyer og holmer, noe rødreven ikke gjør. Mårhunden er en god svømmer, og vil dekke områdene som reven ikke når, forteller Bakøy.

I tillegg har den kolossalt høy formeringsevne, forklarer han.

- Den kan få opptil 16 valper i kullet, vanligvis rundt ti. I forhold til rødreven vil det kunne bli en mye tettere bestand, og den vil ta mer av dyr og fugler som vi har i vår fauna, sier Bakøy.

I verst fall kan mårhunden også bringe med seg snyltere, bendelorm som kan være farlig for mennesker, opplyser Bakøy.

- En "Judas"

- Det kan komme snyltere, bendelorm i mårhund, noe av det er ganske alvorlig for folk da den formerer seg inne i kroppen, sier han.

Norge er snart det eneste landet i Nord-Europa hvor mårhunden ikke har fått etablert seg, og siden den allerede er i Sverige og Danmark er skal det godt gjøres at den ikke til slutt også etablerer seg i Norge.

- Sverige og Danmark driver en bekjempingsstrategi, får vi sikre bevis på at mårhunden er her også så vil vi forsøke å sette ut feller og sette på radiosender på dyret før det slippes ut. Det vil da oppsøke andre mårhunder, og man kan bruke det radiomerkede dyret som en «Judas» og drive jakt på dem, forteller Bakøy.

- Bare å skyte

Bakøy er tydelig på at mårhunden er en art som ikke er ønsket i norsk natur. Han forklarer at de kan være fort gjort å ta feil når man ser et lite dyr i skumringen eller i mørket, men at dersom noen er helt sikre på at det er mårhund de har sett så må de ikke nøle med å ta kontakt.

- Hvis noen får til å ta bilde av den så er det det beste. Ellers er det jakt på mårhund hele året, så hvis noen går med børsa er det bare å skyte den. Men da må man være helt sikker på hva han har sett, ikke skyt katta til naboen, sier Bakøy.

Edmar Bakøy forklarer at det er jakt på mårhund hele året. Foto: Berit Buran Juul