”Bonderøven”, eller ”Det gode bondeliv” som programmet heter når det sendes på NRK1, følger den danske gårdbrukeren Frank Ladegaard Erichsen i drømmen hans om å bli sjølforsynt. Men Erichsen tror ikke han ville kommet dit han er i dag, om det ikke var for tiden i Norge, og ikke minst på Fosen folkehøgskole.
Insisterte på Fosen
– Man skal vel helst være 18 for å gå på folkehøgskole, sier Erichsen på telefon fra Danmark. – Jeg var 16. Men jeg skrev et langt og insisterende brev til Fosen folkehøgskole, der jeg forklarte hvorfor jeg var den rette til å gå på deres skole. Den gangen fikk de kanskje ikke så mange søknader som nå, så jeg kom inn.
Håndverk og friluftsliv begynte han med som meget ung, og gikk så på en friluftsungdomsskole. Han hadde ambisjoner som det ikke fantes mye rom for i det danske utdanningssystemet. Når spørsmålet begynte å melde seg om hva han skulle gjøre videre, var det en lærer ved skolen, en båtbygger med forbindelser på Fosen, som anbefalte ham å undersøke Fosen folkehøgskole.
Fant et fellesskap
Det skulle bli viktig for ”Bonderøven”. – Jeg gikk på det som het naturliv, altså en friluftslinje. For meg var nok det viktigste ved tida på Fosen det å oppdage at jeg ikke var alene, at jeg ikke var det eneste unge mennesket som drev med det jeg likte å drive med.
– På Fosen stod man midt i et episenter der alt mulig hele tiden foregikk, sier Erichsen. Jeg tror nok at dette fellesskapet var enda viktigere for meg enn de praktiske ferdighetene man utviklet.
– I Rissa ser man jo fort om det er en elev fra folkehøgskolen som kommer gående, humrer han. – Det er liksom et helt eget segment av unge mennesker. Ja, skolen er som helhet unik. Man finner mange folkehøgskoler som tilbyr friluftsliv, men ingen med en slik kombinasjon av friluftsliv, kystkultur og landbruk.
Beholdt kontakten
På Fosen var det en lærer som het Torbjørn Prytz, som sluttet det året Erichsen begynte. Da Erichsens tid ved skolen var over, fortsatte han som gårdsdreng for Prytz i Hattfjelldal, og fikk lære om lafting.
Men også i senere tid har han vært tilbake på Fosen, blant annet for å holde et kurs for unge bønder. Da folkehøgskolen i fjor begynte med den nye linja sjølberging, som en videreføring blant annet av den gamle naturlivslinja, kom de på at de skulle kontakte Erichsen for å høre om det var mulig å arrangere en studietur.
Det var det, og i vår kjørte hele sjølbergingsklassen med buss nedover til Erichsens gårdsbruk Kastaniegaarden.
Ungdommen vil greie seg sjøl
Ingvar Øydvin er linjelærer på sjølberging, ei linje som blir fulltegnet i kommende år på Fosen folkehøgskole. – Det er ei linje som passer bra inn i tida, sier han. – Jeg har inntrykk av at mange ungdommer er klare for å finne tilbake til den opprinnelige kunnskapen. De vil ikke betale seg ut av alt lenger, men greie seg sjøl.
Linja har ingen lovpålagt fagplan, og elevene får en stor grad av medbestemmelsesrett i undervisningsopplegget. Men blant annet dreier det seg om dyrking av grønnsaker, slakting og foredling av kjøtt og konservering av mat, i tillegg til grunnleggende håndverk og byggteknikk. Noe friluftsliv, med bruk av kart og kompass, inngår også.
– Slike kunnskaper er anvendelige sjøl om man skal bo i by, sier Øydvin. – Man lærer å leve mindre konsumerende og mer bærekraftig.
Læring gjennom jobbing
Turen til Kastaniegaarden var vellykket, men ble så visst ingen feriereise for elevene. – Det er ikke noe rosenrødt liv å være sjølberger, sier Ingvar Øydvin spøkefullt, men forteller samtidig at man satser på å gjenta ekskursjonen med kommende års sjølbergingsklasse.
Elevene deltok rett og slett i det daglige livet ved Erichsens gård. De fikk mure og snekre, arbeide i åkeren og med dyr. – De tok godt imot oppgavene sine, og de gjorde nytte for seg, sier Frank Erichsen sjøl. – Man lærer mest gjennom jobbing.
Han syns det var trivelig å ha besøk. – Jeg fornemmet den samme gode stemningen som jeg sjøl opplevde i tida mi på Fosen. Det jeg gjorde der, ble et utgangspunkt for det jeg holder på med den dag i dag.
