I Vegvesenets ”Rassikringsplan for region og fylkesveger, Region Midt”, fra 2008, står et overslag på 93 millioner for Paulen og 19 for Ryssdalsvatnet, altså totalt 112 millioner for rassikring på fylkesvei 723. Imidlertid presiseres det at kostnadene er basert på et forenklet anslag, og at usikkerhetsmarginen er på 40 prosent.

Torhild Aarbergsbotten (H) trakk fram disse tallene, og mente at estimatet på 240 millioner inkluderer arbeid utover rassikring, altså arbeid som ikke vanligvis dekkes av staten. Altså skulle samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens bevilgning på 150 millioner kroner være mer enn nok til å få realisert en utbedring av veien, hevdet Aarbergsbotten.

– Utdaterte tall

– Det er definitivt ikke nok, sier imidlertid Knut Sundet, leder i Fosenvegene AS. – Planene er jo selvfølgelig kraftig reviderte siden den gangen.

Han viser til dokumentet ”Skredsikringsbehov på riks- og fylkesveger i Region Midt”, fra 2015, også dette fra Vegvesenet.  Estimatet der er henholdsvis 180 og 60 millioner i utgifter for rassikring av fylkesvei 723 Paulen og Ryssdalsvatnet.

– Tallene fra 2008 baserer seg på en plan som ikke kan gjennomføres i praksis, sier Sundet. Han vil ikke snakke om politikk, som ikke er hans gebet, men uttaler seg gjerne om det veitekniske.

– Umulig å rassikre uten å bygge ny vei

– Vi legger en helt annen løsning til grunn nå, sier Sundet. – Det har med geologiske forhold, med selve fjellets beskaffenhet å gjøre. Sikkerhetskravene har også blitt strengere siden 2008. Veien har vært rasfarlig helt siden den ble bygd i 1955. Men etter som trafikken øker blir den stadig farligere, for parallelt øker jo også sannsynligheten for ulykker. I 2015 hadde fylkesvei 723 en årsdøgntrafikk på nærmere 800, som vil si at i gjennomsnitt 800 kjøretøy bruker veien hver dag. Det er et høyt tall på en så dårlig vei.

Han mener at det å skille rassikringen fra byggingen av en helt ny vei, og dermed operere med to ulike prislapper, er tull. – Det går ikke an å rassikre denne veien uten faktisk å bygge en ny vei, sier Sundet.

Prisen på 240 millioner er noenlunde riktig, mener han. – Her er det eksperter som har vurdert og planlagt. Dette handler om veibygging i praksis, som man her ikke kan utføre for mindre enn de 240 millionene.

– Helt normalt at tallene stiger

Hos Statens vegvesen er prosjektlederen for fylkesvei 72 3 på ferie, men pressetalskvinne for Sør-Trøndelag Nina Kjeøy uttaler omtrent det samme som Knut Sundet.

– I langvarige planleggingsprosesser som denne begynner man med en stor usikkerhetsmargin, som snevres inn etter hvert som planleggingen blir mer detaljert. Det er veldig mange forhold som kan bli avdekket etter hvert, som kan gjøre prosjekter som disse mye dyrere enn det man først estimerte.

Planleggingen fortsetter

Knut Sundet gjentar at planleggingen av veiutbyggingen fortsetter som om de manglende 90 millionene kommer til å dukke opp.

– Vi følger opp det vi har fått i oppgave. Vi har vært igjennom alle mulige case, vurdert nøye hvor det er mulig å legge veien. Nå er vi i oppstarten med reguleringsplanen, og må være i havn med denne delen til like over jul. Deretter starter vi på byggeplanen, og er klare til å lyse ut anbud i løpet av våren 2017. Byggestart er i oktober, og skal det bli noe av samarbeidet med Statkraft, må veien være ferdig bygd i november 2019.

Den store nøtta er hva fylkeskommunen nå vil foreta seg. – Men uten at pengene kommer på bordet, blir det selvsagt ingen byggestart i praksis, gjentar Sundet. – Vi kan ikke sette i gang, og så bli nødt til å stoppe midt inne i en tunnel.