Hege Terning har et brennende engasjement for dyr, spesielt katter, og huser intet mindre enn 20 av dem hjemme på Hongsand i Roan. Gjennom organisasjonene Katter i hjertet i Ørland og Bjugn, samt Potespor i hjertet i Hemne, har Terning blitt fostermor for de eierløse kattene.

- I fjor sommer hadde jeg 12 katter boende hjemme her, og da bestemte jeg meg for ikke å ta inn flere. Men så ble det for vanskelig å si nei, forteller hun.

Dusinet fullt

For med tiden har flokken hennes vokst seg stadig større. Det begynte med to «fosterbarn», en kattunge og ei kattemor som flyttet inn i mars i fjor. Kort tid etter ankomst viste det seg at kattemoren var gravid, og dermed fikk familien fem nye tilskudd.

- Tre uker etter fødselen døde dessverre kattemoren, og da måtte jeg flaske opp kattungene, forteller Hege.

Behovet for fosterhjem til eierløse katter er stort, og innen sommeren samme år var flokken fordoblet i antall. Selv om Hege i utgangspunkt satte strek ved dusinet, hadde hun ikke hjerte til å si nei da organisasjonene ringte og ba om hjelp.

- Tynne og avmagret

Ytterligere fire katter har kommet til, i tillegg til Heges egne fire fastboende katter.

- Folk tar ikke vare på kattene sine, og det er stor mangel på ledige fosterhjem. De dumpes når eierne reiser på ferietur, eller settes vekk hvis katten skulle bli gravid. Det er forferdelig, sier Hege.

Mange av kattene hun har tatt til seg har vært i svært dårlig forfatning etter å ha bodd ute enten hele livet eller for kortere perioder.

- Noen har vært veldig tynne og avmagret. Noen har hatt øyeinfeksjoner, midd og tarmproblemer. Har de levd ute kan de også komme inn med tover i pelsen. De fleste har vært redde for mennesker, forteller Hege.

Derfor ønsker hun å gjøre sitt for å gi kattene et trygt og stabilt hjem mens de venter på at en ny eier skal melde seg.

- Flyr veggimellom

Og det har hun sannelig gjort: På Hongsand får kattene masse kjærlighet, stell, medisiner og gode lekekamerater.

- Det ser nesten ut som en barnehage hjemme hos meg, med klatrestativ og leker overalt, ler Hege.

Nå er hun også i gang med å lage en egen luftegård til kattene slik at de kan trekke frisk luft når de vil. Regnvær liker de ikke, derfor har området på rundt 10 kvadratmeter fått tak som skal holde dem tørre.

Hun medgir at det tidvis kan være utfordrende å være «mamma» til 20 katter.

- Det er litt kaos her til tider. De blir jo en flokk, og flokken her hjemme har flust av damer. Når hannene kommer blir det mer hardhendt. Og hvis en av dem skvetter til og blir redd, så begynner alle å løpe rundt. Da har du plutselig 20 katter som flyr veggimellom i stua, sier hun lattermildt.

Travel fostermamma

Støvsugeren har også fått kjørt seg hyppig siden familieforøkelsen.

- Det må støvsuges hver dag nærmest, og møblene i stua er dekket med pledd. Også må man selvfølgelig passe på at man ikke tråkker på noen. Det er hele tiden noe å gjøre, sier Hege.

Det blir ofte besøk til dyrlegen for vaksinering, sjekk og ID-merking. Terning betaler selv for all mat og kattesand til «fosterbarna» sine.

- Flere spør hvorfor jeg orker å gjøre alt dette. Da pleier jeg å svare at kattene faktisk kan dø dersom ingen hjelper dem, sier Hege.

For selv om livet som matmor til 20 er travelt, synes Hege det er vel verdt innsatsen når hun ser at kattene har det bra.

Verdifulle dyr

- Det beste er å se at kattene trives. Det vises i øynene deres. De blir tammere etter hvert som de skjønner at jeg er snill, sier hun og påpeker at mange av kattene hennes ikke har hatt særlig gode erfaringer med mennesker.

Håpet er at alle kattene etter hvert skal få et permanent hjem så snart de er klare. Hege annonserer på flere Facebook-grupper for å komme i kontakt med aktuelle kjøpere. Bare i fjor solgte hun over 30 katter.

- Det er utfordrende, fordi folk flest bare vil ha kattunger. Dessuten gis katter bort overalt. Akkurat som om de ikke har noen verdi. Det har de definitivt, slår hun fast.

Selv om hun unner alle kattene sine et permanent hjem, synes hun ofte det er trist å levere dem til deres nye eier.

Sommerbesøk

- Noen ganger kjenner jeg at tårene triller. Man knytter jo seg til dem, og noen mer enn andre. Ingen av kattene som bor her nå har lik personlighet.

Heldigvis kommer noen av utflytterne på besøk igjen fra tid til annen.

- Tre av kattungene jeg flasket opp i fjor bruker å være her mens eierne deres er på ferietur. Det er koselig, sier Hege.