Tung kommer opprinnelig fra Rissa, og sitter i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

En endring i praksis i rassikringssaker?

I tirsdagens Fosna-Folket uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at fylkesvei 723 skal være et spleiselag, der staten dekker 150 millioner. De resterende 90 mener han må skaffes til veie av fylkeskommunen og eventuelt også Statkraft, som er vindkraftutbygger i området. Dette kom imidlertid som en overraskelse på Karin Bjørkhaug (KrF), leder i fylkeskommunens komité for infrastruktur.

Stridens eple er en påstått endring i politisk praksis i rassikringssaker: Ifølge både Bjørkhaug og Tung har det normale vært at staten fullfinansierer det Statens vegvesen beregner slike prosjekter til å koste. I samferdselsetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2029 er det imidlertid foreslått en fylkeskommunal egenandel på rassikringsprosjekter. Men NTP er ikke vedtatt i Stortinget ennå, og Bjørkhaug sa til Fosna-Folket at det kan virke som man allerede er ute og ”tester” det nye prinsippet i praksis – til stor ulempe for fylkesvei 723.

– I strid med valgløftene

Karianne Tung er bekymret for det sterke signalet FrP og Ketil Solvik-Olsen nå sender om at staten bare vil bevilge rundt 60 prosent av kostnadene til rassikring på fylkesvei 723.

– Jeg syns det er rart at fylkesvei 723, selv om den nå rykker frem i køen, ikke får de samme vilkårene som lignende prosjekter, og slik sett blir forskjellsbehandlet.

– Vi har nå en stor mulighet til å få til en god løsning på fylkesvei 723, fordi flere aktører jobber på lag for å få til en mer sammenhengende og helhetlig utbygging av en vei som skriker etter tiltak, fortsetter Tung.

– Når regjeringen nå bare vil bevilge 150 millioner, er det i strid med valgløfter som ble gitt, og det som ble sagt når samferdselsministeren besøkte fylkesvei 723. Hele prosjektet slik det er tenkt står nå i fare for å gå i vasken.

- Staten må ta ansvar

Tung er prinsipielt uenig i at fylkeskommunene skal betale en egenandel i rassikringsprosjekter, slik etatene har foreslått i grunnlagsdokumentet til NTP.

– De har mer enn nok utfordringer med de veiene de har, og vedlikeholdsetterslepet bare øker fordi regjeringen ikke bevilger nok penger. Her må staten ta ansvar for at befolkningen kan kjøre trygt på veiene våre, også fylkesveiene, sier Tung.