Tirsdag ble det avholdt eksamen i norsk hovedmål for om lag 18.000 avgangselever ved norsk grunnskole. Både 10. klassingene selv og en rekke lærere har i ettertid reagert på eksamensoppgaven, som blant annet ba elevene om å vurdere en teateranmeldelse av Ibsen-stykket «En folkefiende», og hvorvidt terningkastet stykket fikk syntes rimelig.

- Totalt bortkasta

- Vi skulle også skrive råd til en medelev om hvordan anmeldelsen kan forstås. Det var veldig vanskelig når jeg forsto lite av den selv, forteller Marius Bonvik (16), som går i 10. trinn ved Ørland ungdomsskole.

Både Marius og klassekameratene Grete Skaret Larsen, Nadja Isabel Balsnes Olafsen, Anniken Killingberg Døsvik og Hanna Christine Hoff (alle 16) reagerte med sjokk da de fikk utdelt oppgaven.

- Vi ble veldig overrasket da vi så oppgaven. Vi hadde ikke akkurat øvd til noe sånt, sier de.

Anniken hadde forberedt et notatark med utgangspunkt i et forberedelseshefte elevene fikk utdelt dagen før, men det fikk hun lite bruk for.

- Det var totalt bortkasta. I heftet vi fikk på forhånd sto det om likestilling, menneskeverd og fotballspillere, forteller hun.

Slo opp «neokapitalisme»

De synes særlig at språket i teateranmeldelsen var utfordrende.

- Det var nesten ingen som begynte å skrive før det hadde gått en halvtime. Til slutt måtte jeg bare starte, selv om jeg ikke skjønte hva ordene betød, forteller Grete.

Slik innleder anmelderen:

«Det er en ensom, refsende og engasjert Dr. Stockmann som går til frontalangrep mot alt og alle som lefler med sannheten. Og det inkluderer de fleste: Media, politikere, grasrotflokken – ja, kort sagt hele den kompakte majoritet i den han kaller vårt neokapitalistiske lykkeland».

- Jeg prøvde å slå opp neokapitalisme, men fant det ikke i ordboka. Det var ikke akkurat enkelt språk, sier Anniken.

Høyere nivå

Ungdommene får medhold fra Kari Brønseth, som er norsklærer ved Ørland ungdomsskole.

- Det er til og med voksne som ikke vet hva «neokapitalisme» betyr. Jeg ville nok ha plassert denne delen av oppgaven på videregående nivå, ut i fra vanskelighetsgrad i språket, sier Brønseth.

Hun har undervist i norsk i over 27 år, og mener at årets norskeksamen skiller seg ut som en av de vanskeligste på lenge.

- Den andre delen av eksamen synes jeg virket grei. Arven etter Ibsen er også et veldig fint tema. Men den første oppgaven var nok mer utfordrende, og jeg forstår at elevene ble litt frustrerte, sier Brønseth.

Lytter til innspill

I etterkant av tirdagens eksamen er det ifølge ungdommene usikkerhet rundt hvordan oppgaven burde vært løst.

- Det har vært ganske mye snakk om det, og mange er usikre på om de svarte godt nok, sier de.

Ettersom reaksjonene på eksamenssettet har kommet både fra lærere og elever, håper avgangselevene nå at sensorene tar hensyn til vanskelighetsgraden når de retter oppgavene.

Utdanningsdirektoratet, som utarbeider eksamensoppgavene, skriver på sin Facebook-side at de vil gjøre det dersom mange elever opplevde eksamen som vanskelig.

I kommentarfeltet har kritikken haglet, og direktoratet skriver videre at de lytter til alle innspill, og forstår at årets eksamen «ga ekstra høye skuldre for noen elever».

Elevene skulle vurdere en teateranmeldelse av Ibsen-stykket «En folkefiende», vurdere terningkastet, og deretter gi råd til hvordan anmeldelsen kunne forstås til en medelev. Foto: Skjermdump