På 1700-tallet var ulven et langt større problem for bøndene enn den er i dag. Dette fremgår blant annet av historiker Gerhard Schønings reise til Stadsbygd i 1774.
Mye ulv
Han ga denne beskrivelsen av viltstammen på Fosen:
«Av hjort finnes ennå, men ganske få, på fjellene, ved Hasselvika. Av harer derimot er en temmelig mengde, likeså av fuglevilt, av rev er en stor del, av ulv likeså, før de ble herfra fordrevet, eller for det meste utryddet, av den kjente Ole Ulvefanger, som bor i Åfjorden, og ved en særdeles kunst, at drepe eller fordrive ulv. Bjørnen har her gjort stor skade», legger Schøning til.
Født på Oppdal
Historikerens beskrivelse av Ole «Ulvefanger» stammer altså fra 1774. På den tiden skal ulvefangeren selv ha vært en gammel mann. Ifølge slektssiden vargefaret.net ble Ole Bersvendsen født på gården Hevle i Oppdal i 1707. Lite er kjent fra hans første år, men i 1742 dukker han opp i kildene i Bjørnør. Ifølge Bernhard Nålsund sine undersøkelser i Riksarkivet og Statsarkivet skal Bersvendsen ha møtt opp på sommertinget i Bjørnør i 1742 for å bevise at han kunne drepe ulv. Noen dager senere skal han ha troppet opp på sommertinget i Åfjord og la ti ulveskinn på sorenskriverens bord.
Avtale
Så fire år senere, i 1746 inngikk bøndene i Åfjord en avtale med ulvefangeren. Dette skjedde på sommertinget med sorenskriver og fogd til stede. Avtalen var gyldig for tre år og omfattet områdene Bjørnør, Åfjord, Rissa, Stadsbygd og en del av Ørland tinglag. Bersvendsen skulle altså ta livet av det som var av ulv i store deler av Fosen. Lønna ble satt til 30 riksdaler det første året, og 20 riksdaler for hvert av de to neste årene.
Gårdbruker
Det er ikke kjent hvor mye ulv Bersvendsen faktisk drepte. En del må det imidlertid ha vært, siden historiker Gerhard Schøning omtaler han i 1774. Ifølge vargefaret.net flyttet Bersvendsen i 1756 til gården Fossmoen i Stordalen i Åfjord. Der skal han ha brukt mer tid på gårdsdrift og rydding av gården, og mindre på ulvejakt. Gerhard Schøning omtaler også dette i forbindelse med sin reise til Åfjord i 1774. Der skryter historikeren av Ole «Ulvefanger» som har gjort gården så «god og anseelig».
Bersvendsen var gift med Siri Helgesdatter og de to fikk sju barn. Ulvefangeren selv døde i 1785, over 11 år etter at Schøning omtalte ham i sine reiseskildringer.