Hvor mange måker hekker egentlig i norske byer og tettsteder? Er det så mange måker som vi vil ha det til? Eller gjør de rett og slett bare mer vesen av seg enn kystmåkene? Det ønsker NINA å finne svaret på.

- Meld fra om måkereir

- Dette har vi rett og slett ikke gode tall på, sier seniorforsker i NINA, Svein-Håkon Lorentsen.

Oversikten over måker som hekker langs kysten er god, men vi vet lite om hvilke arter og hvor mange måker som faktisk lever i bynære strøk, forklarer han.

Lorentsen håper at vårens store sjøfugldugnad, BYMÅKER vil gi oss svar. Folk over hele landet oppfordres til å melde fra om måkereir i sitt nærområde. Forskerne ønsker spesielt observasjoner og antall hekkende fugler, men det er også mulig å rapportere enkeltindivider.

- Har du måkereir i hagen eller på taket vil vi svært gjerne høre om det. Men vi ønsker ikke at folk selv skal gå inn i større kolonier for å telle, understreker Lorentsen.

Det vil virke forstyrrende både på fugl og folk. Han oppfordrer heller til å melde fra om kolonier til lokale kontaktpersoner i Norsk ornitologisk forening, en av samarbeidspartnerne i folkeprosjektet.

Flere arter er truet

Dermed sikrer man at kvalifisert tellemannskap teller opp de aktuelle koloniene på en forvsarlig måte, forklarer forskeren.

Sjøfuglsamfunnene langs norskekysten er nemlig i endring. Mange sjøfuglarter har gått sterkt tilbake de siste tiårene, og flere av dem er sterkt truet. Matmangel, miljøgifter og klimaendringer er noen av årsakene. Blant måkeartene som finnes i byer og tettsteder er både krykkje, fiskemåke og hettemåke på den norske rødlista.  Dette betyr at de står i fare for å bli utryddet.

Samtidig rapporteres det om stadig flere måker i byene. Bylivet byr både på mat og trygge hekkeplasser, og de tilpasningsdyktige måkene griper mulighetene. Men i byene møter måkene nye utfordringer.

Mangelfull kunnskap

–Noen irriterer seg over måker som bråker, driter på bilen og er aggressive i hekketiden, sier Kjetil Solbakken, generalsekretær i NOF. Måkene er omsorgsfulle foreldre, og gjør dette for å beskytte eggene eller ungene sine.

Og nå nærmer vi oss altså den tiden av året da avisene fylles av saker om unger som ikke får leke ute i frykt for stupbomberne, eller hele borettslag som ligger søvnløse på grunn av måkenes leven. Enden på visa er i verste fall lokale mobber som tar lov og luftgevær i egne hender.

I tillegg til å tallfeste urbane måker håper derfor forskerne at prosjektet vil gi oss mer kunnskap om måkenes biologi, og de konfliktene som følger med dem.

–Generelt er kunnskapen om hvorfor måkene trekker til byer og tettbygde strøk svært mangelfull, og dette er nok også en viktig kilde til mange av de konfliktene som oppleves, forklarer Lorentsen.

Pågår i hekkesesongen

Reir regnes som den beste telleenheten ved kartlegging eller overvåking av sjøfuglbestander. Prosjektet pågår derfor i hekkesesongen, fra 13.april til 15.juli, og dekker både byer og mer eller mindre tettbygde strøk.