Bildene øverst i saken ble tatt av et viltkamera i midten av juli i 2014, som var året Midt-Norge-prosjektet startet, et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og lokale sauebønder. Prosjektet har hatt til hensikt å studere tapsårsak hos sau og lam i Rødsjø beiteområde i Rissa.
For å finne dødsårsak ble blant annet lammene påmontert sendere, som gir fra seg et «dødsvarsel» når de slutter å bevege seg. Deretter rykker lokale peilere ut for å se etter lammet. Deretter avdekkes dødsårsak.
– Spiser opp et helt lam
Det døde lammet, som vises i bildene øverst i saken, ble funnet av lokale peilere. Ifølge sauebonde Eivind Myklebust i Rødsjø beitelag, har Statens naturoppsyn dokumentert at dette lammet ble tatt av kongeørn. Lammet ble funnet ved Svanavatnet.
Etter at kadaveret ble funnet, ble det satt opp et viltkamera. Som det går fram av bildene fattet en annen type ørn interesse for kadaveret. I løpet av få timer forsynte en havørn seg av det døde lammet.
Se bilder øverst i saken.
– Én havørn kan spise opp et helt lam. Da kan man tenke selv at når man ser elleve ørner i lufta samtidig hvor mye mat dem egentlig trenger. Det som er interessant med bildene er hvor fort det går, sier Myklebust, som anslår at lammet på bildet var mellom 30 og 35 kilo før det døde.
15 dokumentert tatt av kongeørn
Før beiteslipp 26. mai i 2014 ble 383 lam merket med enten satellitt-, mobiltelefon- eller VHF-baserte sendere. 37 av lammene mistet senderen, noe som gjorde at 346 lam ble fulgt gjennom beitesesongen. Senderne ga et varsel da lammene sluttet å bevege seg, et såkalt «dødsvarsel». Deretter rykket lokale peilere ut for å finne og merke lammet slik at dødsårsak kunne undersøkes.
Les også: Vet ikke hvorfor 21 av lammene døde
Av de 346 lammene med radiosender ble 15 dokumentert tatt av kongeørn, ett ble skrevet til fredet rovvilt, tolv antas å ha dødd av sykdom, fem skal ha blitt drept i ulykker, mens 21 står med ukjent dødsårsak.
I gruppen med ukjent dødsårsak var ti av kadavrene såpass oppspist at de ikke kunne vurderes. I ett tilfelle av et ferskt kadaver fant man ingen klar dødsårsak ved obduksjon. For resten av de døde lammene var enten kadavrene for gamle, eller at en for liten del av kadavrene ble sendt til obduksjon.
– Store tap
Før rapporten ble lagt fram for 2014, kunne prosjektleder i NINA, Audun Stien, opplyse om at det aldri tidligere hadde blitt dokumentert så mange tap i Norge i løpet av en sesong.
– Det er store tap. Vi har aldri før dokumentert så mange tap til kongeørn i et beiteområde, fastslo seniorforsker Audun Stien.
Prosjektet fortsatte i 2015. Den endelige rapporten er ventet å komme i løpet av kort tid.
Kadaverhund
Selv om prosjektet dette året trappes ned, har sauebonde Myklebust en visjon om å presentere prosjektet og tallene for Klima- og miljødepartementet.
– Jeg er opptatt av at det skal bli en bestandsregulering i området. Det er ikke bare Rødsjø som er problemet. Det omfatter snart hele Fosen, mener Eivind Myklebust.
Det planlegges i disse dager igangsetting av et nasjonalt prøveprosjekt der det skal brukes kadaverhund, som vil lette arbeidet med å finne kadaveret tidsnok for å kunne avdekke dødsårsak.
– Jeg tror det blir gjennomført i Rødsjø til sommeren, sier sauebonden.
Vedlagt i saken kan du se en video fra da prosjektet startet i 2014.
