I rød støysone rundt kampflybasen på Ørlandet er det svært mange historiske bygninger. Eierne av disse husene vil få tilbud om innløsning fra Forsvarsbygg. Hvor mange som sier ja til å flytte fra husene er ikke avklart, men en del har allerede inngått avtale om salg. Planen er at slike bygninger skal rives, mens eksempelvis driftsbygninger på gårdstun skal få stå.
Kartlegger
Kulturminneforvalter Silje Taftø Petersen er i full gang med å kartlegge bebyggelsen i rød sone. Det som er sikkert er at mange gamle våningshus står for fall om det ikke legges opp til alternative løsninger. Støygruppa Ørland er blant dem som har tatt til orde for større fleksibilitet i støyoppgjøret. Ett av innspillene fra gruppa er en løsning der også de som velger å flytte fra gårdsbruk i støysonen kan få bevare våningshusene mot en form for avkortning i oppgjøret. På den måten kan gårdstun som har stått i generasjoner bevares for framtida, samtidig som gårdbrukere som skal holde dyrkajorda i hevd kan ha mulighet for å bruke våningshusene ved pauser i gårdsarbeidet.
Framtid fra fortida
Men ikke alle som sier ja til innløsning vil ha slike muligheter eller ønsker. Det er her Daniel Johansen lanserer alternativet til å jevne våningshus av ulik størrelse og alder med jorda. Går man langt tilbake i tid var det tradisjon å samle bebyggelsen i klynger, som små landsbyer. På et kart fra 1796 kan man tydelig se en slik fortettet trehusbebyggelse fra Grande, en av grendene ved kampflybasen som står for fall i støyoppgjøret. Uten å ha tatt stilling til hvor en slik landsby kan etableres i vårt århundre, så tar Johansen til orde for å bevare den gamle trehusbebyggelsen gjennom flytting og etablering av et helt nytt bomiljø.
Fleksible løsninger
- For mange vil det være attraktivt å bo i et slikt miljø, og besøkende på Ørlandet vil oppleve et slikt miljø som en attraksjon, mener Daniel Johansen. Han støtter støygruppas ønske om fleksible løsninger i støyoppgjøret, men innser at fasit etter alt å dømme blir at Forsvarsbygg ender med å søke om rivning av et stort antall boliger. Johansen viser blant annet til at et våningshus fra 1700-tallet allerede er solgt til Forsvarsbygg.
- Det koster å rive en bolig, i dette bildet kan vi se rivningskostnader opp mot flyttekostnader, sier historikeren som har et bankende hjerte for Ørland.
HAR DU LEST DENNE? - 200 kan få tilbud om innløsning
- Ikke historisk feil
Et annet moment som Johansen og Taftø Pedersen bringer til torgs i saken er at mange av de gamle våningshusene i rød sone er flyttet tidligere. Enkelte kanskje mer enn én gang. Før i tiden var det slettes ikke uvanlig at man flyttet de gamle tømmerkassene, heller ikke at de ble bygd ut etter hvert som behovet for større plass meldte seg eller økonomien på gården skapte rom for utbygging.
- Det er ikke historisk feil å flytte hus. Heller ikke å samle bebyggelsen, understreker Johansen.
Kan ta med seg huset
Også i et miljøregnskap mener han det vil være riktig å flytte boliger framfor å rive. Bygging av en ny bolig fører til relativt store utslipp av CO2, sammenlignet med gjenbruk gjennom flytting.
- Skal vi lykkes må regnestykkene henge sammen, forklarer Johansen.
Et annet spennende aspekt ved tanken er at den kan gjøre det mulig for enkelte støyofre å ta med seg husene sine ut av støysonen. Johansen er opptatt av det unike landbruket som drives i støysonene, og historikeren har ingen problemer med å argumentere for viktigheten av å bevare de aktive gårdsbrukene sett fra et landbruksperspektiv.
«De dyktigste i landet»
- I dag leverer bøndene på Grande noe av det beste genmaterialet innen norsk landbruk og husdyrhold. De har utviklet et kompetansemiljø der de løfter hverandre og skapt et miljø for entreprenørskap. Det er også i dette området vi finner den største andelen av ivaretatte historiske bygninger stående, forklarer Johansen med tydelig entusiasme. For å understreke poenget forteller han at Gerhard Schøning, av mange regnet som landets første profesjonelle historiker, så tidlig som i 1776 beskrev bøndene på Grande som «de dyktigste bønder i landet».
Har satt livet på vent
NTNU
Ette at idéen om å skape noe nytt i stedet for å rive meldte seg for alvor, så har Petersen blant annet rukket å kontakte fagmiljøer ved NTNU.
- NTNU har meldt sin interesse, forteller hun. Om alle trekker i riktig retning, så kan prosjektet bli tema for både arkitekt- og kulturminnestudenter allerede etter sommerferien i år.
Riksantikvaren
Ut i samtalen ønsker ordfører Tom Myrvold (H) gjerne å melde seg på.
- Vi er omforent om dette, sier Myrvold med engasjement. Han har tro på at dette kan bli et prosjekt som vekker nasjonal interesse og forteller at riksantikvaren allerede har kommet med positive signaler. Samtidig mener ordføreren at man ikke kan forvente at forsvarsdepartementet tar alle kostnader med et prosjekt som dette. Myrvold mener at både miljø- og kultur er departement som bør fatte interesse for å bidra i denne sammenhengen.
OM SAKEN: Meningsløst å grave ned 100 hus
Partnere
- Vi kan skape noe som blir en attraksjon. Hvor mange trehus er det i Sjøgata på Uthaug? Den er kjent langt utenfor kommunens grenser, fremhever Myrvold.
Om veien videre mener trioen som sitter og snakker seg varme i sofaen ved Ørland kultursenter at det første må gjennomføres en kartlegging som kan beskrive mulighetene. Det handler også om å finne de riktige partnerne i de politiske miljøer, lokalt, regionalt og nasjonalt. Videre handler det om å ha et godt samarbeid med Forsvarsbygg. Sist, men ikke minst, så vil Støygruppe Ørland og de støyberørte være helt sentrale i prosjektet.
- Kystens Røros
- Vi er på upløyd mark i dette prosjektet, riktig tempo er viktig. Dette kan bli «kystens Røros», mener ordfører Tom Myrvold.
Alle tre er enige om at dersom man lykkes så kan det om noen år bli like naturlig at tilreisende til Ørland besøker den nye «gamle» landsbyen som at de legger turen innom Austråttborgen.
- Det er ikke sikkert vi lykkes, men det blir for dumt om vi ikke forsøker, avslutter historiker Daniel Johansen.