For like før høstens kommunevalg gikk Vang ut i Vikingen og argumenterte for hvorfor han skulle stemme nei til sammenslåing i folkeavstemningen 14. september.
«Jeg skjønner at alt ikke kan besvares og utredes, men mangel på svar veier nå tyngre enn svar vi har, og derfor vil jeg stemme nei», skrev Ap-politikeren.
Han argumenterte videre med at Leksvik var bedre tjent med å bli en del av en ny storkommune på Fosen.
Brakvalg
Vang var Arbeiderpartiets listetopp ved valget. Partiet gjorde et brakvalg og fikk 36,9 prosent av stemmene og ti representanter i kommunestyret. Det ble allerede dagen etter valget snakket om at Ap gikk kraftig frem på grunn av Vangs utspill om sammenslåingen. Videre ble Vangs negative holdning til Rissa-ekteskapet nær sagt avgjørende i forhandlingene etter valget. Etter det Fosna-Folket forstår var Vangs utspill i Vikingen en stor del av årsaken til at Ap ikke klarte å sikre flertall i kommunestyret og ordføreren etter valget.
- Spesiell sak
Mandag 21. desember skulle Leksvik kommunestyre stemme ja eller nei til sammenslåing med Rissa. 16 stemte for og 9 stemte imot. Vang var blant de 16 som stemte for sammenslåing. Hvorfor endret han mening på noen få måneder? Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at Vang stemte ja til sammenslåing. I jula har han fungert som vikarorganist i Leksvik og Vanvikan. Ap-politikeren medgir at det har blitt lite orgeløving. I et skriv han har forfattet, forklarer Vang hvorfor han stemte som han gjorde 21. desember.
«Denne saken er spesiell. Vanligvis skal politikere stemme for eller mot en sak basert på innhentet kunnskap som sier noe om konsekvensene av å stemme for eller i mot. Denne saken er atypisk fordi at svært mye av begrunnelsene som lå bak de ja og nei som ble avgitt 21. desember, ikke kunne baseres utelukkende på innhentet og udiskuterbar kunnskap», skriver Ap-politikeren.
- Usikkert
Vang mener at verken de som stemte ja eller de som stemte nei til sammenslåing før jul, fullt ut visste konsekvensene av det de stemte.
«Noe lå imidlertid fast: Punkter i intensjonsavtalen og avtale om fordeling av sentrale funksjoner. Vi visste at våre eierandeler og utbyttet i NTE er vårt så lenge det blir ett Trøndelag, eller at den nye kommunen forblir nordtrøndersk. Men mye, svært mye var usikkert», skriver Ap-toppen.
Han mener imidlertid at det var like usikkert for de som stemte nei.
«Ved å stemme nei fikk man ekstra tid, avklaringer rundt fylkets fremtid kunne vært klart, og man kunne trolig fått informasjon om det nye inntektssystemet og hvordan det ville slå ut for Leksvik kommune, og deretter sendt søknad i juni. Men hvilke følger ville det fått for intensjonsavtalen om vi sa nei? Ville det bli ansett som et brudd på inngåtte avtaler? Ville det få noe å si for den avtalen vi har om å arbeide for ny videregående skole i Vanvikan? Alle som avga sin stemme tok en avgjørelse uten å vite konsekvensene fullt ut, og man måtte ta en sjanse på hvordan man tror framtida blir og stemme ut ifra det», skriver Vang i teksten.
Beskyldt for å lyve
Etter at leksværingen stemte for sammenslåing, har han blitt beskyldt for å fare med løgn.
«Andre mener også at Ap som parti har opptrådt strategisk for å samle stemmer før valget. Jeg er tykkhudet, men når noen kaller meg løgner, sviker og sier jeg mangler integritet, ønsker jeg å ta til motmæle. At Leksvik Arbeiderparti skal lide under dette, er også noe jeg ikke kan blande sammen med gavepapiret og hive i søppelboksen julekvelden», skriver Vang.
Han understreker at Leksvik Arbeiderparti som parti aldri sa ja eller nei til sammenslåing i valgkampen, men at Vang personlig gikk ut og sa han ville stemme nei i folkeavstemningen.
«Så ble jeg utfordret i valgkampen som veik og utydelig om jeg ikke frontet min egen personlige mening, og det gjorde jeg. Jeg stemte nei. Ikke fordi jeg er i mot kommunereformen, ikke fordi at Leksvik skal bestå som i dag, men fordi jeg tror vår kommune og kommunene på Fosen hadde vært bedre tjent med en storkommune. Dette var min personlige mening, men jeg husker at jeg gledet meg til at valgdagen var over og jeg kunne begynne å jobbe for folkets ønske. For etter valgdagen har jeg pakket eget personlige standpunkt i lomma og prøvd å komme meg til et standpunkt basert på resultatet i folkeavstemmingen og folkets vilje», forklarer Vang.
«Ap ble ett nei-parti»
Folkeavstemningen i Leksvik endte uavgjort. 949 stemte for og 949 mot sammenslåing med naboen Rissa. Dermed ble det opp til politikerne i Leksvik å avgjøre saken. 21. desember stemte flertallet altså for sammenslåing.
«Vår gruppe var delt 21. desember. For Leksvik Arbeiderparti er dette komplisert fordi mange av våre velgere og politiske kollegaer, ikke klarte å skille mitt standpunkt i folkeavstemningen, og partiets standpunkt. Ap ble et nei-parti», skriver Vang.
Tre av partiets ti kommunestyrerepresentanter stemte ja til sammenslåing med Rissa 21. desember.
«For mange velgere ble dette uforenelig med mitt nei i september. Jeg beklager om folk ved kommunevalget har stemt utelukkende på Ap fordi jeg sa nei til sammenslåing i september», skriver Vang.
Avviser strategiske stemmer
Ap-politikeren sier han i møtet 21. desember skulle finne et standpunkt som lyttet litt mer til den ene 50-prosenten av befolkningen enn den andre. For Vang ble planene om ny felles videregående skole i Vanvikan tungen på vektskålen.
«Jeg tror, men vet ikke, at en ny videregående skole er nærmere realisering ved et ja, og jeg tror at mange kommunale tjenester vil bli styrket. Jeg tror samtidig at også sentraliseringseffekten en sammenslåing vil ha, er en utfordring for tettstedet Leksvik, og at vi går krevende tider i møte», argumenterer Ap-politikeren.
Han avviser kategorisk at han har gjort valg av strategiske hensyn i saken.
«Og skulle jeg vært strategisk forrige mandag, skulle jeg ha stemt nei. Flertallet ville ha vunnet frem allikevel, og jeg kunne ha slått politisk mynt på dette. Jeg ønsker ikke å være del av lokalpolitikken hvis strategi er bedre egnet enn ærlighet», påpeker Vang.
«Dårlig julegave»
Leksværingen sier han sjelden har følt et større politisk ansvar enn akkurat nå.
«Halve kommunen fikk en veldig dårlig julegave i år, og det er vår jobb som politikere å bevise gjennom handling at deres frykt for fremtiden ikke skal gjøres til virkelighet. Jobben starter nå, og jeg kunne gjerne hoppet over jula og begynt med en gang», avslutter Vang.