1018 underskrifter mot skoleutarming

Ole Edvard Antonsen overleverte underskriftene til Kirsti Leirtrø (Ap) og Elisabeth Paulsen (V).  

Kirsti Leirtrø (til venstre) og Elisabeth Paulsen fikk underskriftene fra Ole Edvard Antonsen. Foto: Geir Wennberg

Nyheter

Fylkestinget behandlet sak 127/15 i møte 16.12.2015. I forkant av møtet møtte Ole Edvart Antonsen fra Utdanningsforbundet i Bjugn de to politikerne. Leirtrø er ngruppeleder for Arbeiderpartiet og Paulsen leder i opplæringskomiteen. Nyheten om at Fosen videregående skole kan få ytterligere kutt i tilbudet har utløst stort engasjement i nærmiljøet. I skrivende stund har altså 1018 skrevet under på oppropet som ligger på Internett.

Utdanningsforbundet

Antonsen sier de er fornøyde med den folkelige oppslutninga. De er også glade for at det vil bli sett på en løsning med samarbeid mellom Åfjord og Fosen videregående skole.

Kirsti Leirtrø sier at de som politikere er villige til å strekke seg langt for å finne en måte å sikredrift i de videregående skolene.

– Både fakkeltoget og underskriftskampanjen viser et stor folkelig engasjement, og det er bra. Men svikt i rekrutteringa på grunn av mindre elevkull kan vi ikke gjøre noe med, sier politikeren fra Ørlandet.

Oppropet

«Til: Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Skolebruksplan 4 forslår å fjerne TIP (Mekaniske fag) samt Helse og oppvekst fra Fosen videregående skole. Dersom dette vedtas av Fylkestinget i desember vil skolen som en konsekvens også miste Kjøretøy og Helsefagarbeider. Ved åpningen av ny-skolen i 2007 hadde Fosen videregående skole 10 av 11 utdanningsprogram. Dersom dette forslaget blir vedtatt er det bare 6 igjen. Dette er en utarming av skolen og gir et mye dårligere tilbud til ungdom i området. Ungdom i Bjugn og Ørland har rett til et bredt tilbud og valgfrihet slik at de har mulighet til å nå sine mål og oppfylle sine drømmer i nærområdet. Vi krever at tilbudene bevares ved Fosen videregående skole.»

Skolebruksplan 4 - Fase 2

I innstillinga fra komiteen for oppvekst og tannhelse er det 20 punkter som omhandler endringer i den nye skolebruksplanen.

I punkt 9. i vedtaket heter det det gjennomføres en utredning våren 2016 som skal angi fordeler og ulemper av å etablere en felles videregående skole for Rissa vgs og Leksvik vgs. Utredningen gjennomføres i samsvar med mandat angitt i saksutredningen.

Det tiende punktet utredes mulige samarbeidsmodeller på Fosen der også et tettere samarbeid mellom Fosen videregående skole og Åfjord videregående skole utredes. Forslag til anbefalt samarbeidsmodell legges fram for Fylkestinget i løpet av 2017.

I det syttende punktet i vedtaket slås det fast at fylkestinget vil vurdere hva som er riktig innslagspunkt for smågruppetillegg, og hvilke skoler som skal omfattes ved behandling av skolebruksplan 4-fase 3, når utredningene og vurderingene som bestilt i punkt 1.-16. er gjennomført.

Det legges til rette for økt bruk av 1+3 modeller og nettskole, heter det i punkt 18.

- Dette har vi veldig god erfaring med, sier Leirtrø.

To representanter fra posisjon og opposisjon i Fylkestinget vil delta som politiske representanter i styringsgruppe for Skolebruksplan 4. Kostnader til gjennomføring av videre utredningsarbeid dekkes av midler avsatt til planarbeid for Skolebruksplan 4 slik angitt for kommende strategiplanperiode.



Utskrift fra protokollen:

Forslag fremmet av Henrik Kierulf (H) på vegne av Høyre, FrP og Venstre

Alternativ til innstillingens 3c: (henvisning til punkt gjengitt i saksframlegget, s 24)

«C. Eksisterende prinsipp for nærskole fastholdes.» ut av grunnlaget for eiendomsstrategi.

Nytt punkt 20:

Fylkestinget ber rådmannen i fremtidig tilbudsstruktur vurdere tilbudsbredden på vg1 i sammenheng med de konsekvenser det kan få for elever å måtte flytte på hybel allerede i forkant av vg1. Videre må tilbudsbredde på vg1 sees i sammenheng med behovet for rekruttering til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Forslag fremmet av Svein Otto Nilsen (Pp) på vegne av Pensjonistpartiet:

Tillegg til punkt 10. (Etter første setning):

Det utredes

mulige samarbeidsmodeller på Fosen der også et tettere samarbeid mellom Fosen videregående skole og Åfjord videregående skole utredes. Forslag til anbefalt samarbeidsmodell legges fram for Fylkestinget i løpet av 2017.

En av de mulige modellene som utredes er at Åfjord, Rissa og Leksvik drives i dagens bygninger, administreres fra Rissa og fordeler linjene mellom seg, etter lokale næringslivs behov.

Forslag fremmet av Tor Berg (Rødt)

Nytt punkt i stedet for punkt 16, subsidiært som nytt punkt: Ved planlegging og bygging av nye opplæringslokaler skal disse utformes slik de støtter opp om pedagogisk utvikling i hele lokalenes brukstid. I planleggingsfasen skal den pedagogiske organisasjonen tas med for å sikre at lokalene har en fleksibilitet som gir hver enkelt pedagog mulighet til å utvikle og tilpasse opplæringa til sine elever.

Forslag fremmet av Kirsti Leirtrø (A)

Vedr punkt 19:

Som politiske representanter i styringsgruppe for Skolebruksplan 4 deltar Hanne Moe Bjørnbet (A) og Henrik Kierulf (H).

Votering

Forslag fra Tor Berg, nytt punkt i stedet for punkt 16, fikk 4 stemmer (SV, Pp, Rødt)

Forslag fra Tor Berg, helt nytt punkt fikk 4 stemmer (SV, Pp, Rødt)

Forslag fra Svein Otto Nilsen fikk 1 stemme (Pp)

Forslag fra Henrik Kierulf, 1. del, fikk 12 stemmer (H, FrP, V)

Forslag fra Henrik Kierulf, nytt punkt 20, fikk 16 stemmer (H, FrP, V, SV, Rødt, Pp)

Innstilingen ble enstemmig vedtatt

Forslag fra Kirsti Leirtrø ble enstemmig vedtatt

Vedtak

1. Økning i elevplasskapasiteten i Trondheim fram mot 2030 skal primært skje der hvor elevtallsveksten kommer.

2. Det gjennomføres en kartlegging våren 2016 av muligheten for å etablere en videregående skole i Trondheim øst.

Fylkeskommunens eksisterende bygningsmasse skal være en del av vurderingen.

3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å jobbe etter en eiendomsstrategi basert på momentene som A-G som angitt i saksutredningen, og en framdrift som framkommer som konsekvens av når ny, evt. nye videregående skoler skal bygges.

A. Behovet har utgangspunkt befolknings- og elevtallsutvikling i de ulike bydelene.

B. Utbyggingsområdene i KPA (Kommuneplanens arealdel se http://www.trondheim.kommune.no/arealdel/) sin fysiske lokalisering vil være avgjørende for plassering av «leteområdene»

C. Eksisterende prinsipp for nærskole fastholdes.

D. Det skal brukes et sett kriterier for søk etter tomter basert på:

 Miljø og transport (kollektiv, grå flater, samlokalisering/integrasjon osv.)

 Fortetting/redusert tomteareal

 Økonomi og verdi av egne tomter og bygninger

E. Strategi for tomterverv som gir administrativt handlingsrom

F. Økt grad av samarbeid med skole- og planmyndigheter, offentlige og private eiendomsbesittere

G. Fylkeskommunen må i større grad være en aktiv eiendomsutvikler for å se muligheter og sikre arealer for å forberede for framtidige behov.

4. Tiller vgs skal fortsatt ha sin beliggenhet på Tiller. Det gjennomføres en vurdering våren 2016 som skal belyse

o mulig tilbudsstruktur på Tiller, og hvordan andre skoler i Trondheim berøres av dette

o Hvordan man på en best mulig måte kan ta høyde for elevtallsveksten i Trondheim, hva som er fornuftig størrelse på Tiller vgs og en ny skole i Trondheim øst, og hva som er fornuftig tidsplan.

o Belyse hvordan man sikrer god kvalitet, riktig lokalisering og god rekruttering til byggfagene i Trondheim og kommunene sør for Trondheim. Byggebransjen inviteres til å delta i dette arbeidet.

5. Det gjennomføres en mulighetsstudie våren 2016 for Skjetlein vgs som skal angi muligheter og konsekvenser av å utvide elevtallet ved skolen fram mot 2030. I mulighetsstudien skal vurderinger om både verkstedsfag og studieforberedende fag inngå, samt styrking av de eksisterende studieretningene.

6. Utviklingsplanen for Trondheim Katedralskole ferdigstilles våren 2016. Utviklingsplanen skal angi hvordan krav i regelverk, funksjonelle arealer til musikk, dans og drama og en utvidelse av elevtallet med inntil 100 plasser kan imøtekommes.

7. Hitra og Frøya videregående skoler organiseres som en samlet enhet med felles navn fra høsten 2016. Den samlete enheten skal en felles ledelse og være lokalisert på to skolesteder. Det legges til grunn en organisering som sikrer klar og tydelig stedlig skoleledelse på begge skolesteder.

8. Det arbeides videre med en samarbeids-/samordningsprosess i 2016 for de videregående skolene Hemne, Meldal og Orkdal. Resultatet av prosessen skal angi forslag til tilbudsstruktur for regionen som skal være gjeldende fra høsten 2017.

9. Det gjennomføres en utredning våren 2016 som skal angi fordeler og ulemper av å etablere en felles videregående skole for Rissa vgs og Leksvik vgs. Utredningen gjennomføres i samsvar med mandat angitt i saksutredningen.

10. Det utredes mulige samarbeidsmodeller på Fosen der også et tettere samarbeid mellom Fosen videregående skole og Åfjord videregående skole utredes. Forslag til anbefalt samarbeidsmodell legges fram for Fylkestinget i løpet av 2017.

11. Det arbeides videre med en samarbeids-/samordningsprosess i 2016 for de videregående skolene Gauldal og Melhus. Resultatet av prosessen skal angi forslag til tilbudsstruktur for regionen som skal være gjeldende fra høsten 2018. Elevtallsutviklingen i Skaun og mulighetsstudie for Skjetlein vgs og Tiller vgs skal inngå i vurderingene om elevplasskapasitet og tilbudsstruktur.

12. Det settes i gang et arbeid med utviklingsplan for Melhus vgs som ferdigstilles innen utgangen av 2017.

13. Videre arbeid med utviklingsplan for Oppdal vgs avventes til utredning om eventuell ny idrettshall på Oppdal er gjennomført.

14. Det gjennomføres en prosess for Selbu vgs i 2016 som skal angi strategier for videregående opplæring for ungdom fra Selbu og Tydal kommuner.

15. Utviklingsplan for Røros vgs videreføres fram til skisseprosjekt våren 2016. Det videre arbeidet skal legge til rette for egnete lokaler til Røros vgs, Aajege, ressurssenteraktivitet og kommunal voksenopplæring. Arbeidet med skisseprosjekt må ta høyde for eventuell senere ønsket dialog fra Røros kommune om sambruk av lokaler.

16. Ved planlegging og bygging av nye opplæringslokaler skal disse utformes slik de støtter opp om en fremtidsrettet pedagogisk strategi, samt sikre at hele organisasjonen utvikles til å bruke bygget i samsvar med strategien.

17. Fylkestinget vil vurdere hva som er riktig innslagspunkt for smågruppetillegg, og hvilke skoler som skal omfattes ved behandling av skolebruksplan 4-fase 3, når utredningene og vurderingene som bestilt i punkt 1.-16. er gjennomført.

18. Det legges til rette for økt bruk av 1+3 modeller og nettskole.

19. Som politiske representanter i styringsgruppe for Skolebruksplan 4 deltar Hanne Moe Bjørnbet (A) og Henrik Kierulf (H).

Kostnader til gjennomføring av videre utredningsarbeid dekkes av midler avsatt til planarbeid for Skolebruksplan 4 slik angitt for kommende strategiplanperiode.