Første desember er røykvarslerens dag. I dag skal alle batterier i alle varslere byttes.

– Noen trur varslerne skal testes, men det er feil. De bør testes enda oftere, sier beredskapsleder i Fosen brann- og redningstjeneste, Bernt Lein.

I år fikk femte klasse ved Hårberg skole besøk av brannmann Bernt Lein som fortalte om brannforebygging og brannsikkerhet.

Flere varslere

Et av de første spørsmåla elevene fikk, var om de har røykvarsler på soverommet sitt. Det var det ingen som svarte positivt på.

– Det er mange som ikke våkner av røykvarsleren om den er utafor soverommet, opplyser brannmann Bernt.  Derfor må det gjerne installeres røykvarsler på alle rom. Varsleren skal være plassert i taket, et stykke ut fra veggen. At noen i det hele tatt ikke har brannvarsler synes Leir er helt uhørt.

– Jeg skjønner ikke at folk tør, sier han.

Seriekopling

For å sikre seg at flest mulig i huset får med seg at alarmen går, kan en seriekople flere røykvarslere. Lein har koplet sammen tre stykker av de elleve varslerne i huset. Dermed vil hele huset bli varslet om det eksempelvis skulle begynne å brenne i kjelleren.

Elevene har vært på brannsikkerhetskurs før, og alle var kjent med branntrekanten. For at det skal kunne brenne er det tre faktorer som må være til stede. Det er varme, luft/oksygen og brennbart materiale. Fjerner du en av faktorene, bidrar en til å slukke brannen.

Rømningsveger

I noen heimer er røykvarsler noe som bare finnes i gangen. Imidlertid er mange ungdommer som ikke hører at alarmen går. Derfor anbefaler Lein at varslere finnes på alle soverommene.

– Kanskje burde dere kjøpe brannvarslere til mor og far til julegave, sier Lein.

På skolen har alle barna hatt brannøvelser, og alle veit hvordan de skal te seg hvis det blir brann.

– Hvor mange her har brannstiger fra andre etasje, vil Lein vite. En del hender kommer i været.

– Hvor mange har øvd på å bruke dem, lurer brannmannen så på. Ikke fullt så mange rekker opp handa nå.

– Rømningsstiger må dere prøve i rolige former, predikerer Lein.

Samlesteder

Blant elevene på Hårberg er det både dem som har tilhold i sokkel, førsteetasjer og loft. Imidlertid holder det ikke at alle kommer seg ut, de må vite hvor de skal gjøre av seg.

– Hva gjør dere når dere har kommet dere ut, spør brannmann Bernt.

– Vi går til naboene Inger og Lars, ser det en av elevene som svarer. Andre har sine egne samlesteder.

– Det er bra. Da har dere snakket om det. Da veit mamma og pappa hvor dere er, så går de ikke inn i huset for å leite etter dere, sier Lein. Han sier det har vært flere eksempler på at folk har gått inn i brennende hus for å leite etter folk.

– Det er det vi i brannvesenet som skal gjøre. Vi har utstyr til det, sier brannmannen.

Utstyr

Elevene får fortalt at de ikke skal la talglys brenne uten tilsyn, ikke la PC, mobil eller nettbrett stå og lade uten folk til stede. Her har også brannmannen en sjølopplevd historie å fortelle elevene. Han var en gang med på å slukke en brann på et gutterom. En elektrisk dings hadde satt i gang brann i senga med det resultat at rommet ble forkullet.

– Huset ble ubeboelig ei god stund, sier Lein.

Noen ganger er også lykken bedre enn forstanden.

En gang måtte Lein og kollegene helt inn på soverommet til at par som hadde sovnet fra noen kasseroller på kjøkkenet. Det var naboen som oppdaget branntilløpet.

– Jenta var så skremt at hun begynte å gråte da hun fikk se oss i fullt mundur, forteller Lein.

Elevene får presentert en case fra virkeligheten. Brannmann Bernt har vært med på mange slags branner. Foto: Snorre Berg