Lien er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Som gjest hos Utdanningsforbundet vil Lie snakke om forretning og forvaltning. Hva er forskjellen, og hva skjer når politikere ikke forstår denne forskjellen? Det snakkes mye om at offentlig sektor skal lære av privat sektor, men hva er det en skal lære?

Bunnlinja

Et tema som For Velferdsstaten har tatt for seg et den økende utbredelsen av privatisering. Noe som i høg grad angår utdanningssektoren. I de siste åra har det vokst fram en rekke privatskoler som henter ut fortjeneste med offentlige midler.

– Det er en utfordring, spesielt for yrkesfagene, sier Lien.

– Hvorfor kan ikke forvaltninga innrette seg og ta hensyn til bunnlinja, slik de må gjøre i forretningslivet, Lie?

– Hva er bunnlinja i barnevernet og brannvesenet, spør Lie. Han mener det er en tendens til å sette forretning og forvaltning opp mot hverandre, men at dette er vidt forskjellige områder.

– Liv Vidar lager og selger pølser for å tjene penger. De driver med verdiskapning. De som driver mottak av flyktninger driver med bevilgninger. Det er ikke verdiskapning. Det er dette som er forskjellen på forvaltning og forretning. Forvaltninga driver med ting som ikke er lønnsomt, sier Lie.

Historikken

Lie vil kort berøre historikken bak oppbygginga av det norske velferdssamfunnet.  Hva er skillet mellom forretning og forvaltning? Hvorfor har dette skillet vært veldig viktig for at verdier har blitt skapt og fordelt mellom folk og distrikt?

Distriktspolitikken er et område Lie er opptatt av, herunder også landbrukets betydning for distriktene. For to år sia slapp han boka «En nasjon av kjøtthuer». Der tar han for seg det han mener har vært galt med norsk landbrukspolitikk de siste tiåra. Han mener det er et skille med de uttalte målene som er matvaresikkerhet og sjølforsyning og den politikken som faktisk føres. Her er det paralleller mellom skolen og landbruket, mener Lien.

– Det snakkes om at det skal satses på skole og helse også, men det savnes mer øremerkede midler, sier læreren.

Han anbefaler alle som har høvet til det å komme og høre foredraget.

– For Velferdsstaten har gode foredragsholdere, sier Lien.