Eksklusiv heder til kulturminnebevarer

Fredrik Horneman er tildelt Fortidsminneforeningens hedersnål for sitt arbeid med å bevare kulturminnet Reins Kloster.

Fredrik Hornema, til høyre, mottok hedersnål fra Ola Fjeldheims hånd. Han er generalsekretær i fortidsminneforeningen.  Foto: Fortidsminneforeningen

Nyheter

Hedersnåla ble overrakt Fredrik Horneman i forbindelse med en markering av at restaureringsarbeidet av ruinene på Reins Kloster nå er ferdig restaurert.

Fortidsminneforeningens hedersnål er en utmerkelse som henger høyt. I år er den tildelt fem personer, og i de to foregående årene henholdsvis fire og tre mottakere.

I statuttene for hedersnåla står det at den kan tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for kulturminnevernet eller for Fortidsminneforeningen. Hedersnåla rangeres etter Urnesmedaljen som er Fortidsminneforeningens høyeste æresbevisning.

Et stykke Norgeshistorie

I sin begrunnelse for å tildele hedersnåla til Fredrik Horneman sier fortidsminneforeningen følgende:

Fredrik Horneman overtok familiegården Reins Kloster i Rissa i 1960. Sekstitallet var på mange måter en brytningstid, da mange av hans generasjon valgte å snu ryggen til fortiden og omfavne det moderne og rasjonelle. Det kunne også Fredrik Horneman ha gjort. I stedet valgte han å ivareta arven sin, en arv som ikke bare er en familiehistorie, men som er et stykke Norgeshistorie.

Fortidsminneforeningens eie

Reins Klosters gårdshistorie går tilbake til forhistorisk tid. Middelaldergården var krongods. Nonneklosteret ble grunnlagt i 1226, og var tilholdssted for kvinner fra øverste samfunnssjikt. I det nåværende anlegget flettes bygningsmasse fra middelalder, 16-, 17- og 1800-tall sammen i en vev som er helt unik i nasjonal sammenheng.

Fredrik Hornemanns slektning Thomas Horneman ga klosterruinen til Fortidsminneforeningen i 1888.

Det nåværende hovedhuset er fra 1860-tallet og tegnet av stadsingeniør Dahl i 1866. Det rommer, blant annet, en enestående boksamling. Det sier seg selv at det ikke har vært en enkel arv å forvalte.

Enorm egeninnsats

På overtakelsestidspunktet var både gårdsdriften og bygningsmassen preget av tidens tann. Møysommelig, og med enorm egeninnsats har Fredrik Horneman brukt nærmere et halvt århundre på å sette hele anlegget i stand. Restaureringen av anlegget kunne ha vært gjort på bekostning av husets samlinger, og man kunne ha valgt lettvinte og moderne løsninger. Fredrik valgte heller å legge stein på stein for å snu forfall til bevaring og ny vekst. Som kulturminneinnsats kan dette ikke undervurderes.

En nasjonal skatt

Ikke minst var Fredrik Horneman forutseende som tok vare på den historiske landskapsparken på et tidspunkt da dette ikke var en prioritert oppgave i kulturminnevernet, og da jordens «nytteverdi» som jordbruksland eller boligtomter ble sterkt vektlagt. I stedet har han åpnet parken for offentligheten, slik at flere kan få glede av anlegget. Flere av bygningene på tunet er stilt til rådighet for det lokale historielaget; slik har Fredrik Horneman delt arven med sambygdingene sine. Anlegget på Rein er en nasjonal skatt som vi alle kan sette pris på, noe som fredningsvedtaket fra 2014 bekrefter.

Takket være hans store innsats kan fremtidige generasjoner glede seg over Reins kloster. Vi i Fortidsminneforeningen er glade over å kunne tildele Fredrik Horneman foreningens hedersnål.

I dag er det Fredrik Hornemans sønn, Hans Henrik, som står som eier av Reins Kloster og som fører arven og interessen for å bevare det unike anlegget videre.