Etter å ha funnet kjærligheten på Fosen valgte Raymond Wedø å flytte fra Trondheim til Ørlandet. Raymond forsøkte å finne seg en jobb i den nye hjemkommunen, men ønsket ikke å jobbe i halv stilling. Resultatet ble at han startet sitt eget tatoveringsstudio på Brekstad. Godkjennelse er på plass, og Raymond jobber nå hundre prosent som sin egen sjef i studioet.
Godkjent studio
Det kreves litt mot å satse på et tatoveringsstudio på et såpass lite sted som Brekstad, men Raymond har likevel hoppet i det. Han har tegnet hele livet, og etter hvert lærte Raymond også å mestre tatoveringskunsten.
- Jeg er selvlært, i tillegg til at jeg har lært mye av kompiser som driver profesjonelt, forklarer Raymond.
Han har venner som driver studio i Kristiansund og Trondheim og har fått god hjelp i forhold til å søke om godkjennelse for sitt eget studio, noe som krever nøye dokumentasjon.
- Når det gjelder godkjennelsen på hvordan stedet skal drives, skal det nesten være på millimeteren. Da jeg skulle sende inn papirene var det nesten en kopi av det som er blitt godkjent for et studio en venn av meg har i Trondheim, det holdt ikke her, forteller Wedø.
Han måtte legge til enda noen punkter før studioet kunne bli godkjent, men er fornøyd med at det stilles strenge krav.
- Jo hardere krav som stilles, desto bedre. Det gir også mindre rom for at det skjer noe som ikke er ønskelig.
Minnetatovering
Da Fosna-Folket besøkte studioet er sjubarnsmoren Anniken Mandal fra Vallersund innom sammen med sin søster. Anniken skal få laget en tatovering til minne om sin avdøde bror og datteren hun mistet for 17 år siden. Motivet skal være datteren i himmelen som rutsjer nedover regnbuen der hennes bror står og tar i mot henne. Begge to er engler. Broren døde av kreft da han var ni år gammel, og Annikens datter døde i mors liv. Tatoveringen betyr mye for Anniken, og hun forklarer at tatoveringen er en fin måte for henne å minnes sine kjære på.
- Kjøper du et gullsmykke, kan du rote det bort. Tatoveringen varer for bestandig, og jeg synes det er en fin måte å minnes dem på, sier Anniken.
Raymond og Anniken studerer skissen sammen før Raymond setter i gang med å lage tegningene som skal føres over på Annikens overarm. Søstrene er begge spent på å se resultatet, og begge gleder seg over motivet som hedrer deres kjære.
- Denne stilen er blitt populær de siste årene, farger som flyter litt inn i hverandre som en akvarell, forklarer Raymond.
Han er nøye med forarbeidet og bruker tid å sette opp utstyret, sørger for at alt er klart før han setter i gang med arbeidet. Hygienen er ivaretatt på best mulige måte.
- Holder ikke med ferdigmotiver
Anniken er fornøyd med skissen og er glad for at Raymond fikk ideen hennes ned på papir på en måte som hun likte godt.
- Det er litt rart å tenke på at dersom jeg hadde gått til noen andre så hadde resultatet sikkert blitt helt annerledes. Da Raymond hørte ideen min, spurte han om jeg likte farger. Svaret var ja, sier hun.
Anniken er veldig fornøyd med skissen og gleder seg til å se det ferdige resultatet.
Raymond er også glad for at han får bruke kreativiteten, og ville ikke satset på dette yrket om han ikke behersket tegningen.
- Det er viktig å kunne tegne. Det blir ikke helt det samme å kjøpe tjue bøker med ferdige motiver og så begynne å tatovere. Det settes større krav til tattooartister enn det. Man kunne vel alltids overlevd som tatovør i Spania der turistene kommer for å få lagd ferdige motiver, men det er ikke noe for meg, forteller Raymond.
Bygdadyret
Raymond forklarer at enkelte tatoveringer krever mye mer enn andre. Han behersker mange stilarter men forklarer at det er enkelte jobber han ikke tar på seg.
- Når det gjelder ansikter og portretter, så er dette noe jeg ikke vil gjøre da det krever mye å få det riktig og fint. Derfor velger jeg heller å henvise kundene til noen som spesialiserer seg på akkurat det. Jeg har ikke råd til å gjøre noen feil, da kommer bygdadyret og tar meg tvert, sier han.
Skal man først ta en tatovering, er det like greit å gjøre det ordentlig med det samme, tror han.
- Det er bedre å bruke den ekstra tusenlappen og få en ordentlig tatovering, fremfor å komme tilbake for å gjøre en cover-up på en liten fjert, forteller han.
Har planer for fremtiden
Det er også aktuelt å ta inn gjesteartister som har spesialisert seg i forskjellige teknikker, opplyser Wedø.
Foreløpig er studioet et enmannsforetak, men Raymond ser ikke bort i fra at det kan endre seg etter hvert. Skulle det gå riktig bra har han også flere planer for studioet i fremtiden.
- Dersom det går veldig bra så kan det hende jeg søker om midler til å drive med laserfjerning også. Det er en fordel når man skal gjøre cover- up av gamle tatoveringer, slik at man får bleiket fargene litt før man lager en ny.
Raymond forteller at det også etter hvert kan bli muligheter for piercing i studioet, men det krever litt ekstra.
- Jeg ser for meg å bruke litt av lokalet på dette, men da må det først settes opp noen vegger og lignende da regelverket krever at det skal være avskjermet, sier Raymond.
