Gauslaa Hårstad har kontor ved Landbrukets Hus på Brekstad. Sammen med faglig dyktige og entusiastiske kolleger har landbrukssjefen for Ørland og Bjugn i gang en rekke spennende prosjekt som alle har til formål å utvikle landbruksnæringa. Og sjøl om det er nok av utfordringer, så er Ingrid Gauslaa Hårstad full av optimisme for ei næring som er viktig for oss alle.

Muligheter

Norsk landbruk kan tilsynelatende være ei næring i en evig omstillingsprosess. Kravene endres, rammevilkårene endres, teknologien endres, markedet endres. Men bak alle prosessene ser landbrukssjef Ingrid Gauslaa Hårstad en rekke nye muligheter som om de utnyttes kan gi vekst på flere plan for landbruket i regionen. Ett eksempel er et prosjekt som pågår akkurat nå, der målet er å få flere birøktere i Fosen. Nå samler deltakerne kunnskap, til våren kommer bikubene og til høsten skal den første honningen kunne slynges. Resultatet blir forhåpentlig et eksklusivt produkt, vel egnet for kresne ganer. Og, like viktig, nok et bein å stå på for de som deltar i prosjektet.

Globale endringer

Det mangler ikke på dystre spådommer for landbruket som følge av globale klimaendringer. Noen vil få nedbør i helt andre mengder enn i dag, andre kan med god grunn frykte at tørke blir problemet for dyrking av livsnødvendige matvarer.

- Norden er et område der det vil bli bedre forutsetninger for landbruket, sier Gauslaa Hårstad om klimaendringene som berører hele kloden.

Det betyr ikke at alt er fryd og gammen for dagens og morgendagens gårdbrukere i Fosen. Blant annet er vinderosjon en faktor som landbrukssjefen nevner spesielt for Ørland. Flatt landskap og hyppige perioder med sterk vindstyrke fører bokstavelig talt til at verdifull jord blåser bort. Dette er et område der Ingrid Gauslaa Hårstad ønsker større kunnskap og kompetanse, slik at problemet i størst mulig grad kan forebygges.

Etiske utfordringer

Alt tyder på at dyrkajorda i vår del av verden vil bli viktigere og viktigere. Ingrid Gauslaa Hårstad peker på at vi i dag har så sterk økonomi at vi kan kjøpe det vi ønsker av landbruksprodukt der vi ønsker. Alt kan i utgangspunktet importeres fra ander deler av verden. Men klimaendringene vil endre på dette bildet, samtidig som landbrukssjefen også ser etiske problemstillinger knyttet til en slik tankegang. Det kan være det etiske aspektet i tilfeller der rike land importerer landbruksvarer fra deler av verden hvor befolkningen sjøl mangler mat.

- Norge har en del å lære fra andre land, sier hun om måten å praktisere jordvern.

- I Portugal, for eksempel, så bygger de veier på påler når veien må gå over dyrka mark. Nedbygger vi dyrkamarka i Norge blir det kommende generasjoner som må betale prisen for dette. Vi har ikke lengre det langsiktige perspektivet på dette.

Landbrukssjefen for Ørland og Bjugn mener at regelrett flytting av matjord i de tilfeller et område nedbygges ikke i seg selv er uproblematisk.

- Dyrkajord er en levende organisme, i en kubikkmeter med matjord kan det være tre-fire hundre ulike arter levende organismer.

Økende status

Ingrid Gauslaa Hårstad har tro på at landbruk som yrke er i ferd med å få en ny og sterkere status i folks bevissthet.

«Urban dyrking» er et begrep som er positivt for alle, sier hun. Også de tettest befolkede byer er det flere og flere som tyr til pallekarmer og annet for å skape seg sin egen lille dyrkbare jordflekk. Som matauk forslår det ikke, men det skaper en større bevissthet rundt både arbeidet som ligger bak og viktigheten av å bevare matproduksjonen. I samme bilde ser hun dyrking i kolonihager, agroturisme og andelslandbruk. Det siste har allerede startet å slå rot også blant mange innbyggere i Ørland og Bjugn. Blant annet tilbyr gården Lundasletta ved Austrått utleie av ulike typer parseller der folk kan dyrke og høste sin egen avling av grønnsaker, frukt og bær.

Interessen for kortreist mat ser Ingrid Gauslaa Hårstad også på som positiv for folks holdning til landbruk. – Det handler også litt om at vi har råd til det, sier hun.

«Småsnepp-entreprenører»

Mekaniseringen av landbruket har ført til at vi i dag har færre aktive gårdsbruk, samtidig som hver gårdbruker kan legge under seg større og større areal. Størrelsen på traktorene sier noe om utviklingen. En «gråtass», som i sin tid var en effektivt vidunder, blir liten sammenlignet med traktorene vi i dag ser i arbeid.

- Jeg savner litt en type «småsnepp-entreprenører», en som kan nyttiggjøre seg jordlappene som blir for små for den moderne traktoren, sier landbrukssjefen.

Satsing på blå sektor, havbruk og fiske, får stor oppmerksomhet i dag. Her mener landbrukssjef Gauslaa Hårstad det kan være mye å hente gjennom utvikling av samarbeid mellom havbruk og landbruk. I dag importerer begge næringene store mengder soya til forproduksjon, men gjennom forsking mener Gauslaa Hårstad det er håp om å komme fram til løsninger som kan redusere importbehovet og skape vinn-vinn for begge næringene.

Samtidig trekker hun fram det positive ved at det i dag også satses på ny å utvikle ny kunnskap for landbruksnæringa, blant annet gjennom etableringen av Grønn Forskning. I den forbindelse håper hun spesielt at det også vil forskes på tema som utøverne i landbruket sjøl er opptatt av. Skjer det så er landbrukssjef Ingrid Gauslaa Hårstad sikker på at det er mye matnyttig kunnskap i vente!