«Vi må pass på ongan» - er et sitat fra min avdøde mor Inger og har vært en rød tråd i et liv som for oss ble mer komplisert enn vi hadde sett for oss.  Vi var for 14 år siden besteforeldre i en familie som over natta måtte bli universelt utformet.  Dere «passe på ongan», Morten.   Dere kjemper og slåss for muligheten til å være gode foreldre og gi barna det alle barn fortjener.

Som leder i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Åfjord kommune, føler jeg sterkt for å gi dere en tilbakemelding. Jeg kjenner ikke Morten og hans familie personelig og jeg kjenner ikke hvilke tilbud de har fått eller får fra Åfjord kommune.  Mine kommentarer er i forhold til Mortens historie som han forteller i Fosna-Folken.  Ingen kan forstå hvordan akkurat dere har det, Morten.  Men vår familie har lignende erfaringer fra en annen kommune.  Jeg kjenner igjen fasene med redsel, frykt, kamper, nye runder med redsel, frykt, kamper osv. osv.

Jeg er ikke overrasket når jeg leser om Morten sine opplevelser.  Hans unike opplevelse som far kan på ingen måte sammenlignes med ei velmenende bestemor sine opplevelser i møte med Åfjord kommune.  Det er likevel noen likheter.  I mitt verv skulle jeg opplevd brukermedvirkning på systemnivå.  Morten skulle opplevd brukermedvirkning på personnivå.

Med brukermedvirkning menes at brukerne blir sett, lyttet til og respektert.  Hvordan går det? Er det noe vi kan bistå med?

 Med all usikkerhet som følger med et barn som får en så krevende start, er det enkle spørsmål som må stilles ofte over mange år, fra nære kontaktpersoner i kommune.  Behov må fanges opp og tiltak iverksettes før de nærmeste blir slitne, sint og fortvilt. Etter valget i 2019 skulle jeg opplevd trygghet for at det skulle bli fire år med gode prosesser. Jeg skulle møtt en administrasjon som var oppriktig interessert i å se, lytte og respektere innspill fra brukerne.  Rådet skulle ivaretatt brukerperspektivet i arbeidet med retningslinjer, utvikling av samarbeid på tvers av fagområder, etablering av samhandlingsarena osv.  Rådet skulle vært brukernes stemme:

«Vi vil helst at dere jobber sånn «….» og gir oss denne opplevelsen «…».  Sånn har det ikke vært, og det er umulig å gi råd når ingen vil ha råd.

Vi har flinke fagfolk i Åfjord kommune.  I forhold til sammenlignbare kommuner, er vi over gjennomsnittet for fagpersoner med riktig kompetanse i ulike stillinger.  Morten skryter av Kulturskolen.  Det er ikke bare det at vi har en god kulturskole, vi har faktisk en av landets beste når det gjelder integrering og tilbud til innbyggere med behov for tilrettelegging.  Vi har full barnehagedekning og gode skoler i kommunen.  De fleste stillinger er også her besatt med kvalifiserte medarbeidere. Jeg skal ikke skjønnmale mer enn nødvendig, det er selvsagt rekrutteringsutfordringer også i Åfjord kommune, men det store bildet er positivt.

Med så mange fagpersoner må da Morten og hans familie ha kjempet unødvendig? Nei, det har de på ingen måte.  Så lenge kommunen ikke tar utgangspunkt i brukerperspektivet når tjenester utvikles, organiseres og tildeles, vil også andre oppleve det samme.

Hvorfor blir det sånn i en ressurssterk kommune som Åfjord?   Her er det umulig å gi et eksakt svar, men etter å ha undret meg i snart fire år, er mitt svar at kommunen mangler en brukerorientert samhandlingskultur på alle nivå. Her har Åfjord kommune dessverre en lang vei å gå. Rådmannen forteller om planer for bedre samhandling.  Ingen har etterspurt brukernes ønsker og behov.

Enn så lenge er det godt å lese at Morten etter flere år opplever å bli sett, lyttet til og respektert. Også andre har gode opplevelser fordi det er mange enkeltmøter med hyggelige og flinke fagfolk.

Noen vil dessverre fortsatt slite på samme måte som det Morten beskriver.  Til dere vil jeg si at dere må stå på, ikke være beskjeden og ikke gi opp.  Rett og plikt til å kjempe for sine barn er en del av foreldrerollen. Når jeg sier dette, er det med bitter smak i munnen.  Jeg vet av erfaring hvilken enorm belastning det er å kjempe sånne kamper.  Men vi må «pass på ongang».

Jeg er valgt til å være brukernes fremste talsperson i Åfjord kommune perioden 2020 – 2023.  Jeg har fått gjort lite, men kommet et par trinn opp i ei 20-trinns trapp som jeg overleverer til et nytt Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter valget i september.  Det er mye å jobbe med og mange muligheter i Åfjord kommune.

Bydel Søndre Nordstrand i Oslo har nylig utviklet en Håndbok i Hjemmeveiledning.  Det er et godt eksempel vi kunne diskutert i et fellesskap mellom brukere og fagpersoner i Åfjord kommune.

Karin Viken Sumstad