Hovedgrunnen min er Stortingets vedtak om at Ørland hovedflystasjon skal etableres som Norges framtidige kampflybase. Dette vil innebære en rekke muligheter for kommunene, men også store utfordringer. Vedtaket betyr at det skal investeres i infrastruktur på basen for flere milliarder og det skal ansettes ca 500 nye medarbeidere. Dette skal gjennomføres i perioden 2016-2024. Rambøl har beregnet at dette innebærer en befolkningsvekst på ca. 2000. Kommunenes oppgave blir å legge til rette for at de ansatte med familier kan virke og bo i området og få de kommunale tjenestene de har krav på. I kampen for å få basen var det nettopp dette vi lovet storsamfunnet og forsvaret. Denne oppgaven mener jeg er så omfattende at vi ikke lykkes uten en samordning av kommunene Bjugn og Ørland slik Telemarksforskning anbefaler. Faren er at størstedelen av de nyansatte ved basen blir pendlere, noe verken kommunene eller forsvaret vil være tjent med. Dette kan også medføre at forsvaret ikke legger tilleggsfunksjoner til basen. Da har vi som kommunepolitikere sviktet.

Dette var og er en av de viktigste grunnene til at jeg sa ja i kommunestyret til prosessen om en kommunesammenslåing, og ja til en videreføring av prosessen etter at Telemarksforskning leverte sin rapport og anbefaling, og ikke minst når jeg sa ja til en rådgivende folkeavstemning.

Hva er 500 nye stillinger i perspektiv?

Det er nesten en dobling av ansatte ved ØHF, det er ca. 150 flere enn det er kommunalt ansatte i Bjugn og det er 450 flere enn de som nå ansettes ved Marine Harvest sin fabrikk på Valsneset.

Så kan man tenke seg hva de ansatte og deres familier forventer av offentlige tjenester som barnehage, skole, helse osv. og hva det kreves av næringsutvikling for å nå målsettingen om at disse familiene bosetter seg i distriktet. Det blir en gigantisk øvelse for to kommuner med bunnskrapte kommunekasser. Bare investeringsbehovet på skole og barnehage vil komme på flere hundre millioner. Og tro at staten kommer med omstillingsmidler vil nok ikke skje før kommunene selv har gjort de struktur endringer som er nødvendige.Jeg mener det blir feil å si nei til en kommunesammenslåing med bakgrunn i den foreslåtte oppgavefordelingen fra styringsgruppen når vi tross alt skal bli en kommune med et kommunestyre og et formannskap. Det er de folkevalgte som skal bestemme utviklingen i den nye kommunen og da er plasseringen av rådhuset ikke av avgjørende betydning.

Ved å slå oss sammen nå vil vi være i forkant av den kommunereformen som alle vet vil komme. Jeg mener den nye kommunen vil bli en drivkraft og en maktfaktor i utviklingen av Fosen som felles bo og arbeidsmarked. Å sitte på gjerdet og vente på den varslede kommunereformen som tidligst kan gjennomføres om 8-10 år tror jeg bare er et påskudd for de som ikke ønsker en nødvendig strukturendring. Så skal vi ikke glemme at den reformen som kommer også skal desentralisere oppgaver og makt til den enkelte kommune. Det peker også i retning av større enheter enn dagens situasjon.

Blir Botngårdsamfunnet rasert?Jeg deler overhode ikke synet til de som mener Botngård blir et fraflyttingsområde som resultat ev an kommunesammenslåing. Jeg forundres over holdningen til enkelte politikere og signaler fra medlemmer av handelsstanden.  Jeg er overbevist om at det blir lettere å få tilflytting til Botngård og Bjugn med en kommune enn at bare Ørland er vertskommune for basen og de tilflyttende forsvarsansatte. Med ca. 2000 flere nye innbyggere, tror jeg bestemt at mange vil velge å bosette seg i Botngård. Pluss også finne det attraktivt å flytte til Lysøysund, Oksvoll, Vallersund, Høybakken og de andre grendene våre. Handelssenteret Botngård har hatt jevn og god vekst i mange år og med økt tilflytting vil den fortsette.

Forskning og faktaMotstandere av kommunesammenslåingen viser til den store kommunereformen i Danmark, og at forskningen viser at sammenslåing gir mer byråkrati og at utviklingen blir større i den kommunen som får senterfunksjonen. Samtidig jobber de for en sammenslåing av alle kommunene på Fosen. Dette henger ikke på greip. Men hvilken forskning kan det vises til der to tvillingkommuner med felles bo og arbeidsmarked, med kun 14 kilometers avstand mellom kommunesentrene og samtidig forventer ca. 500 nye stillinger i potten til den nye kommunen?

Selvsagt vil og må den eksisterende infrastrukturen i de to kommunene bli maksimalt utnyttet. Og snakket om flytting av legekontor, kraftlaget og den videregående skolen osv. er med respekt og melde ikke troverdig. For Bjugn er det aller viktigste nå å få på plass sentrumsplanen som tar høyde for de utfordringer som kommer, og da er jeg overbevist om at det blir en meget god utvikling og vekst i Botngård. Med de kvalitetene Botngård har innen oppvekst og kultur blir jeg ikke overasket om det er her den største befolkningsveksten naturlig vil komme.

Når det gjelder påstanden om mer byråkrati, så har vi egne erfaringer å vise til.  Jeg tenker på alle de interkommunale selskapene vi er en del av som nettopp er dannet med mål om mer kostnadseffektivitet og høyere faglig kompetanse. Jeg tror ingen politikere mener at ved å legge ned og overføre oppgavene tilbake til den enkelte kommune gjør oss mer effektive, og kan ikke etter beste evne se at dette ikke også skulle gjelde en sammenslutning av sentraladministrasjonen, arealbruk og tekniske tjenester i de to kommunene.

Lytt til Nivi Analyse

Jeg har lagt merke til at motstandere av en kommunesammenslåing bruker Geir Vinsand i Nivi Analyse som referanse for sitt nei. Jeg har snakket med Vinsand og han skriver i en mail til meg som jeg har tillatelse å gjengi:1. Det er riktig å slå sammen Bjugn og Ørland nå av hensyn til best mulig løsninger for innbyggerne, næringslivet og den øvrige forvaltning.2. Kommunesammenslutningen mellom Bjugn og Ørland er etter mitt syn riktig å gjennomføre i både kortsiktig og langsiktig perspektiv.Riktignok er Geir Vinsand kritisk til prosessen som er ført og mener at dårlige omstillingsprosesser vil lede til mer teater og kan true hele den nasjonale kommunereformen, men sier samtidig at samfunnsbyggingen i Bjugn og Ørland må samordnes uansett framtidig strukturløsning. Den lokale omstillingen blir neppe lettere ved å bringe flere kommuner inn i diskusjonen. «Utredningene er gjennomført og jeg mener det er riktig å ta omstillingen så fort som mulig», sier Vinsand. Han mener også at det bør være statens ansvar å ta opp spørsmål om endret kommunestruktur når regjering eller storting fatter vedtak om store infrastrukturtiltak i små kommuner. Fusjonen mellom Bjugn og Ørland kunne vært løftet opp og definert som en nasjonal prosess samtidig med kampflyvedtaket.

Min konklusjonBåde Bjugn og Ørland står foran store utfordringer – og muligheter. Jeg er overbevist om at vi løser store og små oppgaver best sammen. Til gavn og glede for alle oss som bor her i dag, våre etterkommere og innflyttere.