Skrømthaugen på Vik har det offisielle navnet Møllehaugen. Dette på bakgrunn av at det her i sin tid ble ført opp en vindmølle. Mølla, en to etasjes åttekantet bygning med lemmer, sto ferdig i 1852 til en pris av 1.800 spesidaler. Mølla viste seg å ikke være brukbar da vinden trakk kvernsteinene for ujevnt. Eller var det kanskje andre årsaker til at mølla ikke ville virke?

Drev bort kirke?

Skrømthaugen og Møllehaugen kunne også like gjerne vært kalt Kirkehaugen. For her har det også stått en kirke. Da Gerhard Schøning gjorde sin berømte «Reise giennem en deel af Norge» i 1770-årene, var ennå restene av denne kirka synlige. Schønning skriver at tomtene ennå kunne sees, også hvor koret og alteret hadde stått. Sagnet vil ha det til at skrømt, underjordiske og «annet djevelskap» hadde tilhold her.

I begynnelsen av den kristne tid, skal det ha blitt uro i haugen da kirka ble bygget. De underjordiske likte ikke klokkeklang og salmesang og de flytta ut. Men ikke alle. Det skal visstnok ha vært noen smådjevler som ikke ville gi opp. Vant de til slutt kampen mot den kirka som ble reist?

Uansett sant eller ikke sant; et forskrekkende funn ble gjort i haugen da man begynte å grave i den. I 1941 under tysk okkupasjon, hadde tyskerne behov for å slette ut deler av den. To menneskeskjeletter kom til syne. Konservator Theodor Pettersen, den gang leder for institutt for arkeologi og kulturhistorie i Trondheim, sto for utgravingen.

Han ble snart klar over at det var et gammelt rettersted han sto overfor.

Faksimile Adresseavisen 2. august 1941.

Hodet slått på pæl

2. august 1941 forteller Pettersen om sitt funn i Adresseavisen:

«… under det forberedende arbeidet med planering av en forholdsvis lav berghaug tett ved veien, støtte man på to menneskelige skjeletter. De lå i en liten jordfylt senking i berget på søndre skråning omtrent 30 meter nedenfor toppen. Sammen med knoklene ble det også gravet fram rester av tre, som dels stammet fra kistene og dels åpenbart har tilhørt en tykk pæl. De døde har blitt gravlagt den ene bak den andre, og begge gravene var orientert øst-vest. Hodene syntes å ha ligget mot vest, altså den kristne orientering.

Det ene kranium frambød imidlertid på et meget påfallende syn, nedskriveren har iallfall ikke sett noe tilsvarende. Det var en svær spiker, som fra issen var slått gjennom hodet helt ned til et stykke forbi øverste halsvirvel, som ennå var til stede. Forklaringen er ikke vanskelig. Hodet må ha blitt skilt fra kroppen og spikret fast til en stake, mulig den samme som det ble funnet rester av. Senere er hodet blitt tatt ned igjen og lagt i kisten. At det dreier seg om henrettede mennesker, kan nemlig ikke være tvilsomt, så meget mer som en tradisjon vet å fortelle at haugen i sin tid har vært et gammelt rettersted. Herom bærer haugen selv vitnesbyrd. For ved siden av Møllehaugen kalles den også Skrømthaugen ...»

Skrømthaugen ligger i dag innenfor militært område til Ørland Hovedflystasjon. Om de underjordiske i sin tid gjorde kål på kirka som ble bygd, så har flystasjonen til nå holdt stand ...