I Nes kirke i Bjugn vil de frammøtte få påskebudskapet i bilder rullet ut på gulvet i år.
- Det er laget en «påskeduk» som er en meter bred og 22 meter lang. Den er laget for å kunne gå på, og forestiller en vandring hvor man gjennomlever hele lidelseshistorien fra palmesøndag til påskemorgen. Duken rulles ut i midtgangen i kirka, og under vandringen blir en supplert med andre sanseerfaringer.
Man går på palmegreiner, gjennom sand, langs bordet der Jesus spiste sitt siste måltid med disiplene sine, videre til hagen i Getsemane, tett på pågripelsen og domsavsigelsen, følger Via Dolorosa til korset. Vi går veien gjennom mørket til vi møter oppstandelsen, sier sokneprest Åslaug Elvebakk, som skal lede gudstjenesten i Nes kirke på kvelden 1. påskedag.
Presten overflødig?
- Påskeduken har mange fasetter som gjør at en stadig kan oppdage nye detaljer man ikke har lagt merke til før, forteller hun. Noe viser en historisk hendelse, andre deler understreker tidløsheten i budskapet. Tema blir understreket gjennom motiver av palmegrener hvor eselet har lagt igjen spor, vinglass og halvspist brød, bilder av ansikter i steinleggingen på Via Dolorosa. Noen detaljer vil trolig de yngste legge mer vekt på en eldre.
Ingen beredskap på Momyra i år
- Denne påskeduken skal kunne formidle påskebudskapet på en ny måte . Det vil si at det strengt tatt ikke trengs ord eller forklaringer. Påskeduken skal kunne stå alene og tale for seg selv. Tanken er at de stemningene og sinnstilstander som lidelseshistorien er utrykk for, blir formidlet i påskedukens bilder. Bevegelsen går fra natur til kultur, gjennom smerten til døden og oppstandelsen.
- Det er ikke nødvendig å kjenne lidelseshistorien for at vandringen skal gi mening og for at man skal kunne få en opplevelse av påskefortellingen , sier soknepresten
Jesus borte?
- Men hvor er så Jesus i denne historien?
-Vi ser verken ham eller vennene hans. Vi ser bare sporene etter dem, forteller hun.
- Vinflekkene og brødrestene ligger fortsatt på bordet og stearinlysene er nettopp blåst ut. Blodet ligger fortsatt på gaten etter Jesu vandring på Via Dolorosa. Det er altså ingen kropper, hender, føtter – de har akkurat gått.
- Holder det ikke med en vanlig preken for å formidle påskebudskapet?
- Også kirken utvikler seg, dette er et fint supplement for bedre å forstå hva som skjedde, sier Elvebakk. - Her kan den enkelte gå langs historien og sjøl skape en forestilling om hvordan situasjonen var. Jeg er imponert over detaljrikdommen som vises.
- Fortellingen er de etterprøvbare fakta, sier soknepresten, og fortsetter:
- At Jesus lever i dag, handler om å tro. Og, ja selvfølgelig er vi spente på hvordan denne formidlingsformen blir mottatt, sier en spent sokneprest i Bjugn, Åslaug Elvebakk.