Bjørg Undhjem (75) har gitt ut to bøker om sin egen oppvekst og bakgrunn på heleglandskysten. ”Folket på øya 1” kom i 2010, ”Folket på øya 2” kom året etter. Så fikk hun kreft og måtte ta en pause i skrivinga i lang tid. Mens hun var syk skrev hun ned alle opplevelsene sine for hånd, så nå handler det om å få skrevet inn alle notatene på datamaskina.

Stamgjest

-Jeg kunne tenkt meg å få noen til å gjøre det, noen som er mye raskere enn meg til å skrive, ler Bjørg.  Hun har nok med å skrive på spenningsromanen om stamgjesten som døde på Tivoligrillen i Oslo der hun en gang jobbet. Eller gjorde han egentlig det?

-Jo, i boka gjør han det, men det var vel egentlig ingen av stamgjestene på Tivoligrillen som døde. Men det kunne jo hendt. Og det har sikkert hendt på slike steder også, mener Bjørg.

Det gode og det onde

Bjørg kjøpte en gang en hytte ved Tyrifjorden av Tivoligrillens eier. Den ene veggen i hytta var fra restauranten. Den var flyttet fra restauranten til hytta etter en oppussing. Etablissementet satt bokstavelig talt i veggene. Under overtagelsen skjedde det en del ting som ansporet Bjørg til å skrive ”Stamgjesten”.

-Han går igjen i hytta. I boka altså, eller hvem vet. Det skjedde en del underlig ting der. Stamgjesten representerer ”det gode”, i motsetning til de som skapte alle problemene i forbindelse med overtagelsen. En klassisk fortelling om det gode og det onde altså, sier Bjørg.

Fosterhjem

Bjørg Undhjem har en livshistorie som nesten er en roman i seg selv. Hun måtte flytte i fosterhjem som fireåring, men måtte flytte tilbake til foreldrene sine syv år etter. Det ble aldri bra.

-Jeg hadde ikke møtt foreldrene mine på disse syv årene. Det ble svært vanskelig, og jeg flyttet hjemmefra så fort jeg kunne etter konfirmasjonen. Jeg har to ekteskap bak meg, begge mennene viste seg å være alkoholikere. Selv har jeg aldri drukket en dråpe. Det var først da jeg ble alene jeg virkelig begynte å skrive. Jeg har levert et hundretalls noveller til ulike ukeblader opp gjennom årene, men først nå har jeg begynt å kalle meg forfatter, forteller Bjørg.

Ikke noe skriking

I 2012 ble Bjørg Undhjem rammet av brystkreft. Hun bestemte seg umiddelbart for at det ikke skulle bli noe skriking. Da hun var ferdig behandlet året etter fikk også dattera hennes kreft. Det ble nesten verre enn å være rammet selv.

-Jeg har levd lenge, men dattera mi har knapt fått levd. Hun er barnløs, men kan ikke få barn lenger. Jeg har fått erfare både hvordan det er å være pasient, og å være pårørende, sier Bjørg.

Galgenhumor

Romanen ”Ikke gråte nå” ligger derfor klar i hodet hennes, og i notablokkene på bordet. Den handler både om sykdomserfaringene, og om hvordan man blir sterkere av motgang.

-Jeg tenker at sykdommen ikke er det verste som har hendt meg i livet. Jeg lærte mye om meg selv, og fikk erfare at galgenhumoren i vår familie ble svært nyttig for oss, sier Bjørg.

Ro meg inn

Når Bjørg Undhjem skriver sitter hun i skrivestua si som ligger helt inntil hytta på Eidem der hun nå er fastboende. Fra skriveplassen ser hun ut over havet, og mot skipsleia i horisonten bak Lauvøya.