Ifølge bjugningen Sturla Leth-Olsen har det i lengre tid vært snakk om at det finnes en gammel bygdeborg på Jofjellet. I fjor sommer dro han og broren opp på fjellet for å lete etter eventuelle rester.
- Toppen av fjellet er vanskelig tilgjengelig. Vi fant to steinmurer; En var veldig tydelig og en mindre tydelig. Jeg mener begge er menneskeskapte. Murene kan ha fungert som fysisk hinder for å nå toppen av fjellet. Kanskje har fjelltoppen fungert som tilfluktssted for innbyggerne i urolige tider, for eksempel i folkevandringstida på 400- og 500-tallet, sier Leth-Olsen.
Usikker funksjon
Bygdeborger er vanlige både i Norge og i Sverige. I Norge regner man med at de fleste borgene stammer fra romertiden og folkevandringstiden. Det vil si frem til 500-tallet. Det er ifølge Store norske leksikon stor usikkerhet knyttet til hva borgene ble brukt til. Noen teorier går ut på at borgene var tilfluktssteder i urolige tider, mens andre mener de fungerte som festningsanlegg eller at de ble brukt til overvåkning. Felles for borgene er at de ligger på høyder i terrenget, slik den mulige bygdeborgen på Jofjellet også gjør.
Ikke sikker
Leth-Olsen er langt ifra sikker på at steinmurene på Jofjellet er rester etter en bygdeborg.
- Jeg er vel sånn 50 prosent sikker. Man skal være skeptisk i utgangspunktet. Samtidig er det vanskelig å finne noen annen logisk forklaring på hvorfor man skulle forsøke å bygge en mur over en av de eneste veiene opp til toppen, sier han.
Leth-Olsen fant ingen spor etter gammel aktivitet på toppen av Jofjellet.
- Men det kan jo hende at man finner noe hvis man graver litt, sier han.
Det kan imidlertid bli vanskelig for arkeologene å datere steinmurene på Jofjellet. For å benytte C-14-metoden er man nemlig avhengig av å finne organisk materiale som for eksempel tre. Det skal ikke være organisk materiale i steinmurene på Jofjellet.
Her bodde leksværingene for 1000 år siden
Denne vikinggården kan Olav Tryggvason ha sett