Det var i begynnelsen av juli at Vollvik mistet sin andre sønn.
- Jeg meldte meg egentlig av «Skal vi danse» to ganger. Nå er jeg glad for at jeg ble overtalt til å være med. Det er en fin terapi å kunne drive med noe, som krever så mye fokus, som det dansing gjør. Jeg må gå ut på parketten og legge av meg alt som har med jobb og privatliv å gjøre. Det er helt uvant for meg, men jeg tror jeg har veldig godt av det. Uansett er det noen sår som aldri kommer til å gro. Verken med eller uten «Skal vi danse», sier han.
- En syk lykkerus
Vollvik ønsker å holde tragedien mest for seg selv, og vil heller prate om deltakelsen i «Skal vi danse». Han har nettopp fullført en knallhard danseøkt med sin partner Anette Stokke, når fosna-folket.no ringer.
- I morgen skal vi danse quickstep. Og «quick» går det for å si det mildt. Vi har trent seks timer hver eneste dag. Jeg har gått ned snart sju kilo. Det er herlig og kjempegøy. I dag klarte vi å danse en hel dans feilfri. Det er en syk lykkerus.
- Har du noen relevant danseerfaring fra tidligere?
- Det er nok bare fra festene på lokalet. Dette er ekstremt nytt for meg. Det er herlig å danse. Første uka fikk jeg sjokk, sier Vollvik.
Håper på Fosen-hjelp
Han innrømmer at nervene meldte seg i første dansesending, men at det gikk bra etter forventningene.
- Dans handler mye om mestringsfølelse. Mestrer du det, blir du glad og yter bedre. Det blir en evig runddans, påpeker gründeren.
Vollvik håper på stemmehjelp fra heimtraktene i morgen.
- Jeg håper hele Fosen stemmer på meg. Dansing er en publikumsvennlig sport. De stemmene jeg fikk forrige gang, tar jeg med meg i morgen. Jeg lover å gjøre mitt aller beste. Jeg har drevet det så langt kroppen tåler, sier han.
Føler med dansepartneren
Vollvik ønsker også å rose sin partner.
- Noen av danserne er så heldig å få en partner i 20-årene, mens Anette fikk en mann på 46 år. Jeg er nest eldst av alle som er med. Jeg var nok også litt mykere i kroppen da jeg var i 20-årene, avslutter gründeren.