Fakta:Navn: Arnt Egil Rånes
Alder: 44 år
Vokste opp: På Vingsand i Osen
Bosted: Namsos
Sivilstatus: Samboer, tre sønner
Yrke: Artistvirksomhet og daglig leder Rånes Lydproduksjoner AS
Han har spilt flere ganger for et fullsatt Oslo Spektrum, gjennomførte i vår tredagersturneen med stoppestedene Bergen, Murmansk og Mo etter den velkjente D.D.E.-låten «Vinjan på kaia» og bidrar til gapskratt rundt om med humortrioen Kveli Rånes Bremseth.
«Gutterommet»
Vi møter D.D.E.-gitarist Arnt Egil Rånes heime i Namsos. Her har han panoramautsikt over trønderrockens arnested. Over garasjen har Arnt Egil innredet «gutterommet», som ikke minst huser Rånes Lydproduksjoner AS. Her skjer innspilling av musikk, her mikses både lyd og video i tillegg til at Arnt Egil her skriver egen musikk og trimmer på tredemølla.
LES OGSÅ:* Arnt Egil Rånes i ny trio -Fosna-Folket* Band og grupper i Fosen i gamle dager -Fosna-Folket* Sprudlende, forrykende og en god dose alvor -Fosna-Folket
– Det er ikke så mange kvadratmeterne, men det er utrolig hvor mange som kan få plass her. For noen år siden spilte hele Sambandet (gruppa til Åge Aleksandersen red.anm.) her, så det meste går, smiler Arnt Egil Rånes.
Vingsand
Historien hans starter i den lille kystgrenda Vingsand i Osen, som for øvrig mange år tidligere hadde huset den senere velkjente spelemannen Jakob Aksel Vingsand. Her vokste Arnt Egil opp som nest yngst i søskenflokk som telte fire; tre gutter og en jente. Flere i familien hadde musikken som hobby, ikke minst faren som trakterte trekkspill og som spilte opp da gammeldans sto på programmet. Søskenflokken spilte alle i Strand skolekorps. Arnt Egil startet først med kornett før han gikk over på baryton.
En tilfeldighet
Det er imidlertid som en av landets mest kjente gitarister de fleste kjenner Arnt Egil Rånes. At han hele i det tatt lærte å traktere det instrumentet, var en tilfeldighet.
– Det var søsteren min som maste seg til en gitar. Hun skulle lære seg å spille på den, men gikk etter hvert lei. Så ble kassegitaren stående i et hjørne på stua. En høst da innmeldingsskjemaet til kulturskolen kom, foreslo mamma at jeg heller måtte prøve å lære å spille gitar. Ja, det kunne jeg alltids, sa jeg.
Arnt Egil, som da var i elleveårsalderen, fikk Tor Inge Sundet som gitarlærer. Unggutten ble snart bitt av gitarbasillen.
– Jeg hadde ikke så mange kamerater på Vingsand som var på min alder, så fram til jeg kunne kjøre moped og ble mer mobil, ble det mye øving på gitaren. Jeg utnyttet tida godt, og satte meg som mål å lære meg alle gitargrepene. Snart fikk jeg lyst til å lære meg å spille soloer. Jeg stakk innom Tor Inge en ettermiddag og spurte om ikke han kunne lære meg en solo. Det gjorde han.
The Attacks
På ungdomsskolen ble Arnt Egil med i et band. De fikk et rom å øve i på skolen. Gruppa hadde flere navn, men ble best kjent som The Attacks. Nåværende ordfører i Osen, John Einar Høvik, spilte trommer i bandet. De andre som var med var Cato Haugen, Per Anders Brattgjerd, Rune Strand og Bård Sandø.
På repertoaret sto coverlåter av Eric Clapton, Creedence Clearwater Revival og andre kjente 1970-tallsnavn.
– Jeg husker spesielt en opptreden vi hadde da jeg var 13 år og spilte på en kombinert dansefest/hyggekveld, forteller Arnt Egil Rånes.
«Sang te Osen»
I 1986 var det en annen og langt mer kjent gruppe i Osen som fikk opp øynene for den unge gitaristen. Gruppa var Sunpax, og det var vokalisten Jan-Kjell Nordmeland som spurte om ikke Arnt Egil ville bli med. Det ville han. I tillegg til nevnte Jan-Kjell var Kenneth Sørmeland på gitar og vokal, Geir Jensen på trommer og Svein Olav Sørmeland på keyboard og trekkspill med. Gruppa, som spilte rundt omkring fra Åfjord i sør og nordover i Trøndelag, hadde godt med spillejobber. Som lydmann ble nevnte John Einar Høvik også med.
– Det var etter at vi fikk anskaffet oss like dresser at det begynte å ta av. Det var stort, minnes Rånes og smiler.
Gruppa ga ut albumet «Sang te Osen», hvilket klatret opp på førsteplassen på Trøndertoppen. Det skjedde med god hjelp av sambygdingene som ringte inn og ga sine stemmer.
– På denne tida var det mange gode danseband i Trøndelag, men husker at to band fremsto proffere enn resten: UFO i Bjugn og After Dark i Namsos. Sunpax hadde ellers et variert program med coverlåter av både Deep Purple, Scorpions og Bryan Adams, kan Rånes huske.
Manglet en habil gitarist
Under arbeidsuka i åttende klasse, valgte Arnt Egil Rånes å jobbe på rockeverkstedet i Namsos. Det ble på den tida drevet av Eivind Berre, som avtjente siviltjeneste der. Eivind Berre spilte bassgitar i After Dark, som senere skiftet navn til D.D.E. Da After Dark skulle spille på den årlige rockegallaen i Namsos og manglet en habil gitarist, hadde Berre stiftet bekjentskap med en ung mann fra Osen ved navn Arnt Egil Rånes som var et stort talent på strengene. Han stilte.
Arnt Egil Rånes ble i 1992/1993 ansatt av kulturskolerektor Ådne Røkkum i Bjugn som gitarlærer, og underviste både i Bjugn og Ørland.
D.D.E.
På samme tid hadde After Dark, som ble startet av Bjarne Brøndbo og Bård Jørgen Iversen i 1984, gjennomgått en forvandling og skulle satse stort med nye medlemmer. Gruppa fikk altså navnet D.D.E., og ga i januar 1992 ut sin første singelplate med låtene «Flamma» og «Kvinnfolk, det é det beste æ veit».
Rockebandet besto på dette tidspunktet av brødrene Bjarne og Eskil Brøndbo, Frode Viken, Eivind Berre, Bård Jørgen Iversen og Terje Tranaas. Året etter kom plata Rai-Rai, som blant annet inneholdt den store gjennomslagslåten «Vinsjan på kaia» med tekst skrevet av Idar Lind og musikk laget av Frode Viken.
På debutplata var det gitaristen Geir Sundstøl som ble leid inn for anledningen. De manglet fast sologitarist. Da oppfølgeren Rai 2 var under oppseiling, var imidlertid en fosning kommet inn i besetningen: Arnt Egil Rånes. Gruppa skulle snart ta av, og er i dag en av landets mest folkekjære. Den ble kåret til «Årets spellemann» under Spellemannprisen 1996.
Opptatt av lyd
I 1995 startet Arnt Egil Rånes sitt firma Rånes Lydproduksjoner AS.
– Jeg har alltid vært opptatt av lyd, og begynte med å gjøre opptak på en vanlig kassettspiller. Da ideen om et eget firma kom, søkte jeg om økonomisk støtte fra Osen kommune. Det fikk jeg, og det bidro til at jeg kom i gang. Vi gjorde flere innspillinger i Fosen. Husker blant annet «Heilt definitivt Fosen» som delvis ble spilt inn ved Eide-gården i Bjugn. Men det var også mange andre innspillinger av alt fra trekkspillklubber og kirkekonserter til hardrock, forteller Arnt Egil.
I 1997 ble han med i Bjugn-gruppa Fark som også ga ut to plater: «Fark» i 1997 og «Flå de små» i 2001. Fark, som hadde sin opprinnelse i Per Einar Fjellheim Band, besto av Per Einar Fjellheim, Jan Ove Oksvoll, Jan Inge Tjørhom, John Aune og Reidulf Wormdahl. Jostein Strand var også med en periode.
Andre band Rånes har vært med i, er blant annet White Night, Three 4 Sale og Ari Bahnd.
Kveli Rånes Bremseth
Et møte med humoristen Sveinung Kveli i 2010, satte Arnt Egil Rånes på ideen om å få til et kroshow på Vingsand. Etter hvert ble søskenbarnet Sigmund Kveli med, hvilket ga opptakten til trioen Kveli Rånes Kveli. Etter at Sveinung Kveli brått gikk bort, ble trioen til Kveli Rånes Bremseth ved at Harald Morten Bremseth ble tatt inn. Med oppsettingene «Bygd for fart», «Det du ikke visste om trønderrocken», «Hipp Hipp Hipp» og et eget jubileumsshow for Rosenborg Ballklub, har det blitt mange en hikstlatter fra salene rundt om.
Mens Hans Rotmo bygde sitt univers rundt Vømmeldalen, er trioen i ferd med å bygge opp sin verden rundt et knippe med karakterer i bygdene Brein og Lein. Og mottakelsen rundt har vært særdeles god.
– Mer skapende
– I D.D.E. er jeg først og fremst en utøvende artist, mens jeg gjennom Kveli Rånes Bremseth får være mer skapende både i forhold til tekster, musikk og video. Nå forbereder vi neste forestilling, «Det e itj størrelsa det kjæm an på». Bjugn kulturhus står på programmet 7. februar, og så håper jeg at det blir ei forestilling på Ørlandet til høsten, opplyser Arnt Egil Rånes.
– Er det Trøndelag som er nedslagsfeltet for Kveli Rånes Bremseth?
– Vi har i størst grad operert i Trøndelag, men har også vært noe utenfor. Vi har fått flere forespørsler fra andre deler av landet, så det kan bli et utvidet område etter hvert. Trønderhumoren går heim godt utenfor Trøndelag også.
– Honningsvågrevyen har fått til det samme …
– Ja, de er et forbilde i så måte, og har vist at det lar seg gjøre å dele humor knyttet til en del av landet.
Mye på reisefot
– Kveli Rånes Bremseth lar seg kombinere med alt som skjer rundt D.D.E.?
– Flere av oss i D.D.E. driver med sideprosjekter. Turnévirksomheten til gruppa er mer komprimert enn tidligere. Det er nå en god del år siden vi for eksempel spilte alle dagene i romjula.
– Hvor mange reisedøgn har du i året?
– Jeg har rundt hundre i året, så jeg er en del på farten. D.D.E. har kjøpt seg andel i et eget privatfly, hvilket gjør at vi kommer oss mye raskere rundt.
–All reisevirksomheten går greit i forhold til samboeren?
– Jeg var allerede mye på farten da jeg møtte henne, så den livsstilen er hun godt vant med. Hun er fra Hasvåg i Flatanger, så vi kommer begge fra småplasser. Bakgrunnen er ganske lik, med andre ord, sier Arnt Egil Rånes.
– Hva skal til?
Av tusenvis av unge som å lære seg å spille et instrument og drømmer om å bli berømt, er det et lite fåtall som klarer å få et levebrød av dette i Norge i dag.
– Hvorfor har du lykkes – hva skal til?
– Jeg fikk raskt interessen og brukte mye tid på å øve. Samtidig er det helt sikkert flinkere gitarister enn meg som aldri har nådd opp. Det er litt tilfeldigheter og flaks med i spillet for at man skal lykkes.
– Har du noen gang ligget våken og lurt på om du fortsatt kan leve som artist om noen år fram i tid?
– Da populariteten til D.D.E. stagnerte for en del år siden, var det flere av oss som begynte å tenke at dette eventyret kanskje snart var over. Men så opplevde vi et nytt løft. I dag møter vi nye generasjoner av fans, og vi har etter hvert fått en veldig stor hit-katalog. Nå jobber vi med nye låter som etter hvert vil resultere i ny plate.
Jul i Namsos og Osen
– Du vil kunne leve av musikken også i åra som kommer?
– Det er dette jeg trives med. Responsen fra publikum er det som gir en styrke. Hovedstadspressen hadde mindre sansen for D.D.E. de første årene, samtidig som stadig flere begynte å kjøpe platene og komme på konsertene, forteller Arnt Egil Rånes.
Julaften skal han tilbringe med familien i Namsos. Men en tur heim til Vingsand blir det også.
– Ja, vi skal til Osen en tur også, det hører med, smiler Arnt Egil Rånes.
Sju kjappe spørsmål
Favorittfilm:
– Forrest Gump
Favorittbok:
– Jeg foretrekker krimbøker. Millennium-trilogien av Stieg Larsson er blant det best jeg har lest.
– Hva stemte du ved siste stortingsvalg?
– Har ikke behov for å flagge mine politiske standpunkt, som artist er jeg opptatt av å kunne underholde flest mulig og ser ingen grunn til å blande politikk inn i det.
– Hvilket fag var du best i på skolen?
– Jeg var rimelig god i matematikk.
– Hva gjorde du i friminuttene på skolen?
– Vi spilte som oftest fotball. Da jeg ble eldre fikk vi låne musikkrommet på skolen, og da ble det øving der.
– Hvilken musikk hører du på?
– Hører veldig mye forskjellig, men pop og rock fra 1980- og 90-tallet er kanskje favoritten.
Hvor mange ganger sjekker du mobilen hver dag?
– Sikkert mer enn 50 ganger